Avansert søk

4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

turnus

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; samanheng med tur (1

Tyding og bruk

fast rekkjefølgje, regelfast skifte, til dømes av plikter, tid eller stad innanfor eit arbeid
Døme
  • arbeide turnus

turnere

turnera

verb

Opphav

samanheng med tur (1 og turnus

Tyding og bruk

  1. vere med i turnering
  2. reise på turné
    Døme
    • gruppa turnerer i Nord-Noreg
  3. vende eller svare på ein replikk på ein viss elegant, snedig måte;
    forme ein replikk
    Døme
    • turnere replikken med stort vidd
  4. snu på eller meistre elegant
    Døme
    • turnere situasjonen
  5. husere, herje, bråke, bale
    Døme
    • det er fælt kor de turnerer

vaktordning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. måte ei vaktteneste er ordna på;

søndagsarbeid, sundagsarbeid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

arbeid om søndagen
Døme
  • helsearbeidarar har turnus og søndagsarbeid