Avansert søk

42 treff

Nynorskordboka 42 oppslagsord

langt

adverb

Opphav

av lang (2

Tyding og bruk

  1. med stor avstand;
    fjernt
    Døme
    • langt unna;
    • gå langt og lenger enn langt;
    • det er ikkje så langt dit;
    • det var langt mellom dei interessante innslaga;
    • vere i slekt langt ute;
    • eg har ikkje tenkt så langt;
    • målet er å kome lengst mogleg
  2. brukt i uttrykk for motsetning
    Døme
    • det blir noko langt anna
  3. med stor tidsavstand;
    framskriden i tid
    Døme
    • langt på dag;
    • langt opp i åra;
    • det er langt fram til vi er ferdige;
    • det ligg nok lenger fram i tida
  4. brukt forsterkande: mykje, i stor grad
    Døme
    • det går langt betre enn vi trudde;
    • det var langt vanskelegare enn vi hadde venta;
    • langt dei fleste var positive til innlegget

Faste uttrykk

  • dra det for langt
    gå over grensa for kva som høver seg eller er bra
    • ein på passe på at ein ikkje dreg spøken for langt
  • gå for langt
    gå for vidt;
    overdrive
    • nei, no går det for langt!
  • i det lengste
    så lenge som mogleg
  • langt om lenge
    etter lang tid;
    omsider
  • langt på veg
    i stor grad
    • dei er langt på veg samde om ei avtale
  • på langt nær
    slett ikkje;
    på ingen måte
    • planen er på langt nær oppfylt enno;
    • dei er ikkje på langt nær klare til å dra
  • sitje langt inne
    vere vanskeleg å oppnå
    • sigeren sat langt inne
  • sjå langt etter
    lengte etter utan å kunne få
    • eg kan nok sjå langt etter den skuleplassen
  • så langt råd er
    i den grad det er mogleg
  • vere like langt
    vere tilbake til utgangspunktet
    • da er vi like langt

suping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • han trudde det var karsleg med suping

tru 3

verb

Opphav

norrønt trúa; samanheng med tru (1 og tru (2

Tyding og bruk

  1. halde for sant eller sannsynleg;
    gå ut frå
    Døme
    • eg trur han er svensk;
    • eg er ikkje viss, men eg trur det er han;
    • du skal vite, ikkje tru;
    • alle trur eg er rik;
    • dette er berre noko du trur
  2. førestille seg;
    tenkje seg;
    meine
    Døme
    • eg trur eg prøver;
    • ingen skulle tru at ho er bestemor;
    • dette hadde eg ikkje trudd om deg;
    • han er vel ein 50 år, skulle eg tru;
    • du kan tru ho vart sint;
    • skal tru om han kjem?
    • tru godt om nokon
  3. ha tiltru til;
    lite på
    Døme
    • eg trur ikkje på det ho seier;
    • eg trudde ikkje mine eigne auge;
    • tru på det ein driv med;
    • tru på fri konkurranse;
    • trur du meg ikkje?
    • dei trudde han på hans ord;
    • han er ein svikar, tru du meg!
    • ho trur seg ikkje til å ta oppgåva
  4. vere viss på at noko guddomleg finst;
    vere kristen;
    Døme
    • tru på Gud;
    • ha vanskeleg for å tru
  5. vere overtydd om at noko overnaturleg finst
    Døme
    • tru på ufoar;
    • ungar som trur på julenissen
  6. overlate med full tillit til nokon;
    jamfør trudd
    Døme
    • tru nokon til å passe huset
  7. Døme
    • tru seg til nokon
  8. brukt i infinitiv for å uttrykkje uvisse
    Døme
    • tru om han kjem?
    • kjem han, tru?

lenge 2

adverb

Opphav

norrønt lengi, av lang

Tyding og bruk

(i) lang tid
Døme
  • vare lenge;
  • det er lenge å vente;
  • lenge før;
  • lenge etter;
  • dei har ikkje vore her på lenge;
  • for lenge sidan;
  • dei venta både lenge og vel

Faste uttrykk

  • ha lenge att/igjen
    ha lang tid att å leve
    • han har ikkje lenge att;
    • dei trudde dei hadde lenge igjen
  • langt om lenge
    etter lang tid;
    omsider

tindrande klar

Tyding og bruk

heilt tydeleg;
Sjå: tindre
Døme
  • ministeren var tindrande klar i tala si;
  • eg trudde eg gjorde det tindrande klart for deg

tindre

tindra

verb

Tyding og bruk

lyse eller skine sterkt;
  • brukt som adjektiv:
    • tindrande kvit;
    • tindrande auge

Faste uttrykk

  • tindrande klar
    heilt tydeleg;
    krystallklar (2)
    • ministeren var tindrande klar i tala si;
    • eg trudde eg gjorde det tindrande klart for deg

torsdagsnatt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

natt mellom torsdag og fredag
Døme
  • torsdagsnatta trudde dei allslags trollskap var ute

skit fiske

Tyding og bruk

brukt for å ynskje nokon lykke til (fordi ein trudde at eit ynske om godt fiske ville øydeleggje fiskelykka);
Sjå: skit

skit 2, skitt 2

adjektiv

Opphav

av skit (1

Tyding og bruk

dårleg, elendig;
ussel
Døme
  • ei skit løysing på problemet
  • brukt som adverb:
    • det gjekk skit med han

Faste uttrykk

  • skit fiske
    brukt for å ynskje nokon lykke til (fordi ein trudde at eit ynske om godt fiske ville øydeleggje fiskelykka)
  • vere skit
    vere synd, vere trist
    • det var skit at du ikkje fekk jobben

hinmann

substantiv hankjønn

Opphav

av hin

Tyding og bruk

særleg i bunden form eintal: Djevelen
Døme
  • dei trudde på både Vårherre og Hinmannen