Avansert søk

105 treff

Nynorskordboka 105 oppslagsord

valteknisk samarbeid

Tyding og bruk

  1. samarbeid mellom politiske parti for å sikre posisjonar eller fleirtal for saker
  2. om eldre forhold: listesamband

valforbund

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

organisert samarbeid mellom politiske grupperingar ved eit val (3, 2);

valutarisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld valuta (1)
Døme
  • dei har inngått eit valutarisk samarbeid med andre land

valteknisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld framgangsmåten ved eit val (3, 2)

Faste uttrykk

  • valteknisk samarbeid
    1. samarbeid mellom politiske parti for å sikre posisjonar eller fleirtal for saker
    2. om eldre forhold: listesamband

valallianse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

organisert samarbeid mellom politiske grupperingar ved eit val (3, 2);

synergieffekt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

positivt resultat som kjem av samspel og samarbeid
Døme
  • fusjonen skal gje synergieffekt

symbiose

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘samliv’

Tyding og bruk

  1. samliv mellom to ulike organismar som begge har fordel av
  2. i overført tyding: nært tilhøve eller samarbeid mellom to partar (til dømes menneske eller institusjonar) som gagnar begge
    Døme
    • symbiosen mellom mor og barn;
    • det var ein tett symbiose mellom skulen og næringslivet

vilje 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vili; samanheng med vilje (2

Tyding og bruk

  1. evne til medviten gjerning eller åtferd
    Døme
    • ha ein sterk vilje;
    • spørsmålet om mennesket har fri vilje;
    • utvikle sin eigen vilje
  2. noko ein eller nokon ynskjer;
    Døme
    • gjere noko mot Guds vilje;
    • setje viljen sin igjennom;
    • bøye seg for viljen til fleirtalet;
    • gjere noko mot sin vilje;
    • politikarane må følgje viljen til folket
  3. noko ein har til føremål;
    Døme
    • gjere noko med vitande og vilje;
    • det var ikkje av vond vilje eg kritiserte dei
  4. det å vere villig
    Døme
    • ha vilje til samarbeid;
    • det er ikkje evna, men viljen det skortar på
  5. mental styrke;
    Døme
    • klare noko på rein vilje

Faste uttrykk

  • få viljen sin
    få det slik ein vil
    • denne gongen skal eg få viljen min;
    • jenta fekk viljen sin etter mykje masing
  • med vilje
    med medviten plan;
    med overlegg
    • eg øydela ikkje leiken med vilje;
    • gløyme att noko med vilje
  • siste vilje
    siste krav eller ynske før ein døyr
    • testamentet er hans siste vilje;
    • følgje den siste viljen til nokon

snublestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stein som ein lett kan snuble i
  2. i overført tyding: hindring som fort kan gjere ein plan meir komplisert;
    knep, triks
    Døme
    • reglane låg som unødvendige snublesteinar for eit effektivt samarbeid
  3. minnesmerke utforma som gatestein framfor heimen til offer for nazismen under andre verdskrigen
    Døme
    • ein finn snublesteinar i land over heile Europa

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr

Tyding og bruk

  1. som ikkje har hol, opningar eller liknande;
    motsett lek (3
    Døme
    • ein tett dunk;
    • taket er tett
  2. som har tetna;
    tilstoppa
    Døme
    • vere tett i nasen;
    • vasken er tett
  3. som er dekt eller fylt av einskilddelar eller -individ i stort tal med små mellomrom
    Døme
    • tett skog;
    • ein tett hekk;
    • tett busetnad;
    • garn med tette masker
  4. samantrengd, konsentrert;
    kompakt
    Døme
    • tett skydekke;
    • tett snødrev;
    • tett trengsel;
    • tett trafikk;
    • dei tettaste konsentrasjonane av oppdrettsanlegg
    • brukt som adverb:
      • bu tett;
      • husa står tett;
      • det snør tett
  5. om forhold mellom menneske: nær (1, 2), fortruleg (1)
    Døme
    • få til eit tettare samarbeid
    • brukt som adverb:
      • jobbe tettare saman
  6. fast bygd;
    fyldig, solid
    Døme
    • ein tett og undersetsig kar
  7. som har vanskar med å forstå eller oppfatte ting;
    dum, treg
    Døme
    • vere litt tett
  8. som går føre seg med stutte mellomrom
    Døme
    • tette togavgangar;
    • i tett rekkjefølgje
    • brukt som adverb:
      • bilane køyrer tett;
      • drikke tett
  9. brukt som adverb: nært, utan mellomrom
    Døme
    • klemme nokon tett inntil seg;
    • danse tett saman;
    • leve tett på kvarandre;
    • kleda slutta tett om kroppen;
    • bu tett ved skulen

Faste uttrykk

  • halde tett
    ikkje seie noko
  • kome tett på
    kome nær;
    bli godt kjent med
    • han kjem tett på kundane
  • tett i nøtta
    dum, teit;
    tett/tjukk i pappen
    • avgjersla var heilt tett i nøtta;
    • eg kjende meg skikkeleg tett i nøtta
  • tett i tett
    i talrik mengd med små mellomrom
    • husa ligg tett i tett