Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
105 treff
Nynorskordboka
105
oppslagsord
valteknisk samarbeid
Tyding og bruk
Sjå:
valteknisk
samarbeid mellom politiske parti for å sikre posisjonar eller fleirtal for saker
om eldre forhold:
listesamband
Artikkelside
valforbund
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
organisert samarbeid mellom politiske grupperingar ved eit
val
(
3
III
, 2)
;
valallianse
Artikkelside
valutarisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld
valuta
(1)
Døme
dei har inngått eit valutarisk samarbeid med andre land
Artikkelside
valteknisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som gjeld framgangsmåten ved eit
val
(
3
III
, 2)
Faste uttrykk
valteknisk samarbeid
samarbeid mellom politiske parti for å sikre posisjonar eller fleirtal for saker
om eldre forhold:
listesamband
Artikkelside
valallianse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
organisert samarbeid mellom politiske grupperingar ved eit
val
(
3
III
, 2)
;
valforbund
Artikkelside
synergieffekt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
positivt resultat som kjem av samspel og samarbeid
Døme
fusjonen skal gje synergieffekt
Artikkelside
symbiose
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
‘samliv’
Tyding og bruk
samliv mellom to ulike organismar som begge har fordel av
i overført tyding: nært tilhøve eller samarbeid mellom to partar (
til dømes
menneske eller institusjonar) som gagnar begge
Døme
symbiosen mellom mor og barn
;
det var ein tett symbiose mellom skulen og næringslivet
Artikkelside
vilje
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vili
;
samanheng
med
vilje
(
2
II)
Tyding og bruk
evne til medviten gjerning eller åtferd
Døme
ha ein sterk vilje
;
spørsmålet om mennesket har fri vilje
;
utvikle sin eigen vilje
noko ein eller nokon ynskjer
;
ynske
(
1
I
, 1)
,
lyst
(1)
,
hug
(
1
I
, 2)
Døme
gjere noko mot Guds vilje
;
setje viljen sin igjennom
;
bøye seg for viljen til fleirtalet
;
gjere noko mot sin vilje
;
politikarane må følgje viljen til folket
noko ein har til føremål
;
forsett
(
1
I
, 1)
,
føremål
Døme
gjere noko med vitande og vilje
;
det var ikkje av vond vilje eg kritiserte dei
det å vere villig
Døme
ha vilje til samarbeid
;
det er ikkje evna, men viljen det skortar på
som etterledd i ord som
innsatsvilje
offervilje
samarbeidsvilje
mental styrke
;
pågangsmot
,
viljekraft
Døme
klare noko på rein vilje
Faste uttrykk
få viljen sin
få det slik ein vil
denne gongen skal eg få viljen min
;
jenta fekk viljen sin etter mykje masing
med vilje
med medviten plan
;
med overlegg
eg øydela ikkje leiken med vilje
;
gløyme att noko med vilje
siste vilje
siste krav eller ynske før ein døyr
testamentet er hans siste vilje
;
følgje den siste viljen til nokon
Artikkelside
snublestein
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stein som ein lett kan snuble i
i
overført tyding
: hindring som fort kan gjere ein plan meir komplisert
;
knep, triks
Døme
reglane låg som unødvendige snublesteinar for eit effektivt samarbeid
minnesmerke utforma som gatestein framfor heimen til offer for
nazismen
under andre verdskrigen
Døme
ein finn snublesteinar i land over heile Europa
Artikkelside
tett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þéttr
Tyding og bruk
som ikkje har hol, opningar eller liknande
;
motsett
lek
(
3
III)
Døme
ein tett dunk
;
taket er tett
som etterledd i ord som
lydtett
lystett
vasstett
som har
tetna
;
tilstoppa
Døme
vere tett i nasen
;
vasken er tett
som er dekt
eller
fylt av einskilddelar
eller
-individ i stort tal med små mellomrom
Døme
tett skog
;
ein tett hekk
;
tett busetnad
;
garn med tette masker
samantrengd, konsentrert
;
kompakt
Døme
tett skydekke
;
tett snødrev
;
tett trengsel
;
tett trafikk
;
dei tettaste konsentrasjonane av oppdrettsanlegg
brukt som
adverb
:
bu tett
;
husa står tett
;
det snør tett
om forhold mellom menneske:
nær
(
1
I
, 2)
,
fortruleg
(1)
Døme
få til eit tettare samarbeid
brukt som adverb:
jobbe tettare saman
fast bygd
;
fyldig, solid
Døme
ein tett og undersetsig kar
som har vanskar med å forstå eller oppfatte ting
;
dum, treg
Døme
vere litt tett
som går føre seg med stutte mellomrom
Døme
tette togavgangar
;
i tett rekkjefølgje
brukt som
adverb
:
bilane køyrer tett
;
drikke tett
brukt som adverb: nært, utan mellomrom
Døme
klemme nokon tett inntil seg
;
danse tett saman
;
leve tett på kvarandre
;
kleda slutta tett om kroppen
;
bu tett ved skulen
Faste uttrykk
halde tett
ikkje seie noko
kome tett på
kome nær
;
bli godt kjent med
han kjem tett på kundane
tett i nøtta
dum, teit
;
tett/tjukk i pappen
avgjersla var heilt tett i nøtta
;
eg kjende meg skikkeleg tett i nøtta
tett i tett
i talrik mengd med små mellomrom
husa ligg tett i tett
Artikkelside
1
2
3
…
11
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
11
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100