Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
26 treff
Nynorskordboka
26
oppslagsord
bort i/borti staur og vegger
Tyding og bruk
riv ruskande gale
;
Sjå:
staur
,
vegg
Døme
forklaringa var bort i staur og vegger
;
saka er borti staur og vegger
Artikkelside
vegg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veggr
;
samanheng
med
vidje
Tyding og bruk
loddrett del av bygning i mur, tre
eller liknande
som dannar side i ein bygning eller i eit rom
;
loddrett flate som skil mellom rom
Døme
veggene på huset var raudmåla
;
døra i veggen mellom stova og kjøkenet
;
hengje bileta opp på veggen
som etterledd i ord som
bakvegg
delevegg
gavlvegg
langvegg
sørvegg
(loddrett) flate som er side i noko
Døme
veggene i kassa
;
veggen i boreholet
i biologi: vev
eller liknande
som fungerer som ein avgrensande del i eit organ
Døme
veggene i livmora
som etterledd i ord som
bukvegg
cellevegg
magevegg
loddrett eller bratt side av fjell
Døme
veggen reiste seg bratt føre oss
som etterledd i ord som
bergvegg
fjellvegg
Faste uttrykk
bort i/borti alle vegger
heilt meiningslaust
prosjektet er bort i alle vegger
;
forslaget var borti alle vegger
bort i/borti staur og vegger
riv ruskande gale
forklaringa var bort i staur og vegger
;
saka er borti staur og vegger
bort i/borti veggene
fullstendig meiningslaust
;
urimeleg
(1)
denne løysinga er jo heilt bort i veggene
;
utvisinga var borti veggene
husets fire vegger
heime
(
2
II
, 1)
;
innandørs
dei held seg innanfor husets fire vegger mesteparten av tida
;
dette må vi halde bak husets fire vegger
i femte veggen
i lause lufta
han satt og glante i femte veggen
;
han heiv papirene i femte veggen
levande vegg
målvakt som ikkje slepp inn mål
møte veggen
(brått) gå tom for krefter
;
bli
utbrend
(2)
måle fanden på veggen
gje ein (altfor) negativ skildring stoda eller framtida
setje til veggs
stoppe motparten i ein diskusjon
eller liknande
med vanskelege spørsmål eller særs overtydande argument, slik at hen blir svar skuldig
sitje i veggene
vere ein del av ein innarbeidd kultur i ei bedrift, ein organisasjon
eller liknande
skrifta på veggen
(høgtideleg) varsel om ulykke og dårlege tider
;
mene tekel
snakke til veggen/ein vegg
snakke til nokon som ikkje lèt seg påverke eller ikkje høyrer på kva ein seier
å snakke til leiinga er som å snakke til veggen
;
når eg stiller spørsmål, så er det som å snakke til ein vegg
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen
;
dei renner hovudet i veggen, uansett kvar dei spør etter hjelp
stå/vere som ein vegg
vere til hinder
;
stengje, hindre
bølgja stod som ein vegg føre oss
;
snøen var som ein vegg ute
om målvakt: ikkje sleppe inn mål
;
stengje buret
ho stod som ein vegg og sleppte ikkje inn eit einaste mål
;
målvakta var som ein vegg gjennom heile kampen
vegg i vegg
ved sida av kvarandre (som naboar)
vi har budd vegg i vegg heile livet
;
han arbeider vegg i vegg med meg
Artikkelside
rotende
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
rot
(
1
I)
Tyding og bruk
nedste og tjukkaste ende av tre, påle, staur
eller liknande
Artikkelside
umotivert
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
motivere
Tyding og bruk
som ein ikkje kan sjå årsaka til
;
utan rimeleg grunn
Døme
ein umotivert antipati
;
han gjekk heilt umotivert til åtak
;
det står ein staur så reint umotivert på tunet
utan vilje eller pågangsmot
;
motlaus
Døme
umotiverte lærarar
;
kjenne seg umotivert føre kampen
Artikkelside
stong
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stǫng
Tyding og bruk
lang, smal og rett gjenstand av tre, metall
eller liknande
;
stake, staur, stav, stokk
som etterledd i ord som
brekkstong
jernstong
nidstong
vektstong
flaggstong
Døme
det var flagg på alle stengene i bygda
fiskestong
Døme
ho fekk laksen på stong
brukt som etterledd i samansetningar som nemner krydder i form av plantestengel
eller liknande
i ord som
kanelstong
vaniljestong
brukt som etterledd i samansetningar som nemner eit avlangt stykke som noko er forma i
i ord som
lakrisstong
wienerstong
Faste uttrykk
flagge på halv stong
la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
mellom stengene
mellom målstengene
;
på eller i
mål
(
1
I
, 9)
dei hadde ikkje eit skot mellom stengene heile sesongen
stong inn
om ball eller puck i visse spel: via målstonga og inn i mål
flaks
(
1
I)
stong ut
om ball eller puck i visse spel: via målstonga og utanfor mål
uflaks
Artikkelside
stake
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med sisteleddet i
norrønt
lýsistaki
;
opphavleg
‘noko stivt og fast’
Tyding og bruk
lang, rett stong brukt til merke, reiskap
og liknande
;
staur
(1)
Døme
merkje ein veg med stakar
;
skuve ut båten med ein stake
stang brukt som
sjømerke
Døme
innseglinga var merkt med stakar
lysestake
Døme
setje lyset i staken
lang, mager person
Døme
kven er den staken der?
Artikkelside
staur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
staurr
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
tynn påle eller stokk som er tilkvesst i eine enden
Døme
setje korn på staur
;
skifte ut ein staur i skigarden
;
finne ungskog som er høveleg vyrke til staur
som etterledd i
gardstaur
hesjestaur
kornstaur
tynn, spiss stong av anna materiale, særleg jern
;
staurstong
;
jamfør
jernstaur
sta eller toskete person
Døme
ein sur, gammal staur
Faste uttrykk
bere staur
slite med å halde saman noko som sprikjer
bort i/borti staur og vegger
riv ruskande gale
forklaringa var bort i staur og vegger
;
saka er borti staur og vegger
Artikkelside
påle
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
páll
;
jamfør
latin
palus
‘påle’
Tyding og bruk
stolpe, staur, stokk (som er driven ned i grunnen)
Døme
huset stod på pålar
Faste uttrykk
stå som ein påle
stå støtt
;
vere påliteleg og sikker
han står som ein påle i norsk kunsthistorie
Artikkelside
staurlag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
staur
Tyding og bruk
(felt mellom) to loddrette, samanbundne
staurar
i ein
skigard
Artikkelside
staurhol
,
staurhòl
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hol for ein
staur
(1)
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100