Avansert søk

23 treff

Nynorskordboka 23 oppslagsord

stødig, stødug

adjektiv

Opphav

norrønt stǫðugr; av stad (1

Tyding og bruk

  1. som ikkje vaklar eller veltar;
    Døme
    • gjerdet var stødig og godt;
    • dette er den stødigaste båten;
    • køyre stødig og sikkert
  2. føreseieleg i veremåte og handlemåte;
    Døme
    • ei stødig jente;
    • ein trygg og stødig sjåfør
    • brukt som adverb:
      • køyre stødig og sikkert
  3. med jamn kurs eller retning;
    beint fram, stø (3, 4)
    Døme
    • ein stødig kurs
    • brukt som adverb:
      • kursen gjekk stødig mot sør
  4. utan påfallande avbrot eller skift;
    Døme
    • vinden var frisk og stødig

stø 3

adjektiv

Opphav

norrønt -stǿðr i samansetningar som hugstǿðr ‘som ein støtt tenkjer på’

Tyding og bruk

  1. som står eller kviler fast og godt;
    til skilnad frå ustø, vaklande
    Døme
    • ikkje vere heilt stø på føtene;
    • stø som fjell;
    • kirurgen må vere stø på handa
    • brukt som adverb:
      • stå støtt i vinden
  2. som er påliteleg og solid;
    Døme
    • ein stø og påliteleg arbeidskar
  3. som ikkje er i tvil;
    Døme
    • vere stø i engelsk;
    • vere stø på trygg bruk av båt
  4. Døme
    • ein stø bris frå sør;
    • halde stø kurs;
    • ein stø tendens

ustabil

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje held seg fast og stabil;
skiftande, ustadig, upåliteleg
Døme
  • ustabilt vêr;
  • ustabile tilhøve;
  • eit ustabilt fotballag;
  • ustabil arbeidskraft

uroleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som stadig flyttar eller ledar seg
    Døme
    • ha eit uroleg blikk
    • brukt som adverb:
      • stå uroleg
  2. som forstyrrar og bråkar
    Døme
    • urolege elevar
  3. som ikkje fell til ro eller held seg stabil;
    skiftande, ustadig, ustabil
    Døme
    • urolege vêrforhold;
    • uroleg sjø;
    • uroleg søvn;
    • ei uroleg natt
  4. merkt av mykje ufred og konflikt
    Døme
    • eit uroleg hjørne av verda;
    • urolege tider
  5. som kjenner angst eller utryggleik;
    Døme
    • vere uroleg over nokon;
    • uroleg til sinns

veletablert

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har ein trygg og stabil posisjon;
    Døme
    • ein veletablert musikar;
    • selskapet er etter kvart vorte veletablert
  2. som er allment godkjend, praktisert eller kjend;
    Døme
    • julebord er ein veletablert tradisjon;
    • bruke eit veletablert uttrykk

utflating

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det at noko blir meir flatt (2 eller meir vassrett
  2. i overført tyding: det at ei utvikling (av pris, folketal, temperatur og liknande) ikkje lenger aukar eller minkar, men held seg stabil
    Døme
    • utflatinga av bustadprisane;
    • ei utflating av trafikken

stabil jamvekt

Tyding og bruk

i fysikk: jamvekt der støttepunktet ligg rett over tyngdepunktet;
til skilnad frå labil jamvekt;
Sjå: stabil

stabilitet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere stabil;
fastleik, støleik
Døme
  • ein båt med god stabilitet;
  • skape ro og stabilitet

stabilisere

stabilisera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

gjere (meir) stabil eller stø
Døme
  • stabilisere ein valuta;
  • situasjonen har stabilisert seg

stabilisator

substantiv hankjønn

Uttale

stabilisaˊtor eller  i fleirtal: stabilisaˊtorar eller stabilisatoˊrar

Opphav

av stabilisere

Tyding og bruk

  1. apparat eller innretning som held ein rørleg gjenstand meir stabil eller i ro
    Døme
    • fly og båtar har stabilisatorar;
    • kameraet har innebygd stabilisator
  2. tilsetjingsstoff som skal hindre uynskte kjemiske eller fysiske endringar
  3. noko eller nokon som gjer noko meir stabilt eller roleg
    Døme
    • landet spela ei viktig rolle som stabilisator i regionen