Avansert søk

12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

stolpre

stolpra

verb

Tyding og bruk

gå stivt og ustøtt;
Døme
  • stolpre i høg snø;
  • ho stolprar rundt på høge hælar;
  • han stolpra ned bakken på glatta

stumpe

stumpa

verb

Opphav

av stump (1

Tyding og bruk

  1. gå ustøtt;
  2. sløkkje med å knuse gloa
    Døme
    • stumpe ein sigarett

Faste uttrykk

  • stumpe røyken
    slutte å røykje sigarettar eller liknande

tommeltott

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt tuttr ‘liten stubb, stabbe’

Tyding og bruk

toledda, tjukkvoren finger på menneske- og apehand som kan motstillast dei andre fingrane (slik at ein får grep);

Faste uttrykk

  • ha ti tommeltottar
    vere svært klossete

blokk

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk, tyding 3 og 4 frå engelsk; tyding 8 frå fransk

Tyding og bruk

  1. større (ofte firkanta) stykke eller ting av solid materiale, særleg stein eller betong
    Døme
    • granitt bryt dei i blokker
  2. stabbe (1, 1) som før vart brukt til halshogging
  3. bygning i fleire etasjar og med mange bustader
    Døme
    • ei frittliggjande blokk;
    • eit kvartal med fleire blokker;
    • bu i blokk
  4. utmålt område for boring etter olje og gass
    Døme
    • regjeringa deler ut blokker i Nordsjøen
  5. heisemekanisme samansett av eit blokkhus (2) med ei eller fleire runde skiver (trinser med spor for tau eller liknande) i og festekrok eller festering
  6. reiskap, form til å vide ut sko, hattar og liknande med
  7. ihophefta ark som lett kan rivast av eitt for eitt
    Døme
    • journalisten hadde blokka si full frå intervjuet
  8. samband mellom grupper, parti eller statar
    Døme
    • den borgarlege blokka
  9. einsarta eller samanhøyrande eining
    Døme
    • reklameinnslaga skal sendast i blokker

Faste uttrykk

  • ha på blokka
    sjå som mogleg
    • ha fleire namn på blokka
  • leggje hovudet på blokka
    handle eller opptre på ein slik måte at ein er lett å gjere åtak på og kritisere

hoggestabbe

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stabbe (1, 1) til å hogge ved på
  2. i overført tyding: person som stendig blir kritisert og hakka på;
    Døme
    • statsråden har ofte måtta vere hoggestabbe for opposisjonen

knubb 1

substantiv hankjønn

Opphav

av knubbe

Tyding og bruk

stokkende som stikk utom laftevegg;

jabbe 2

jabba

verb

Opphav

same opphav som jabbe (1

Tyding og bruk

gå smått og slepande;
Døme
  • jabbe over golvet;
  • ungen jabbar etter mor si

stubbe 2

stubba

verb

Tyding og bruk

gå med stive, stutte steg;

stolle 2

stolla

verb

Opphav

samanheng med stalme (1

Tyding og bruk

gå og stabbe for seg sjølv

stabbestein

substantiv hankjønn

Opphav

av stabbe (1

Tyding og bruk

stor stein som er oppsett i vegkanten (på bratte stader)
Døme
  • no blir stabbesteinane skifta ut med autovern