Avansert søk

51 treff

Nynorskordboka 51 oppslagsord

snurpe 2

snurpa

verb

Opphav

samanheng med snerpe (2

Tyding og bruk

  1. dra eller trekkje saman med tråd, snor eller liknande;
    snøre
    Døme
    • snurpe saman eit hol i buksa;
    • snurpe saman ein sekk
  2. dra saman (i rukker)
    Døme
    • snurpe munnen
  3. fiske med snurpenot
    Døme
    • snurpe brisling

whipcord

substantiv hankjønn

Uttale

vipˊkård

Opphav

frå engelsk, av whip ‘piske’ og cord ‘snor’

Tyding og bruk

eit slags kamgarnsstoff med karakteristiske, diagonale linjer

vikling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vikle (1
    Døme
    • vikling av trådar
  2. omgang av leidning eller snor kring noko
    Døme
    • spolen har 1000 viklingar
  3. kjerne som det er vikla leidning rundt
    Døme
    • transformatorar har to viklingar

snubletråd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. snor som løyser ut ein alarm eller liknande når nokon kjem borti henne;
    Døme
    • leilegheita var full av snubletrådar og feller;
    • utløyse ei bombe med hjelp av ein snubletråd
  2. i overført tyding: noko som fort kan hindre ein i å oppnå noko;
    knep, triks
    Døme
    • dette budsjettforslaget inneheld mange snubletrådar

dra/trekkje i snora

Tyding og bruk

løyse ut vasstraumen i vassklosett;
Sjå: snor

sno seg

Tyding og bruk

Sjå: sno
  1. bevege seg i bukter og svingar;
    åle seg, snirkle seg
    Døme
    • vegen snor seg gjennom byen;
    • slangen snodde seg framover i vatnet
  2. te seg smart og fleksibelt, ofte for å lure nokon
    Døme
    • dei veit å sno seg etter forholda;
    • ho snodde seg unna pliktene sine

sno 3

verb

Tyding og bruk

bevege noko slik at det dreier seg;
flette, tvinne;
Døme
  • sno håret i ein topp;
  • han snodde på barten medan han snakka

Faste uttrykk

  • sno seg
    1. bevege seg i bukter og svingar;
      åle seg, snirkle seg
      • vegen snor seg gjennom byen;
      • slangen snodde seg framover i vatnet
    2. te seg smart og fleksibelt, ofte for å lure nokon
      • dei veit å sno seg etter forholda;
      • ho snodde seg unna pliktene sine

som perler på ei snor

Tyding og bruk

på rekkje og rad;
Sjå: perle, snor
Døme
  • høgdepunkta kom som perler på ei snor

snøre 2

snøra

verb

Opphav

av snor

Tyding og bruk

  1. dra eller trekkje saman med tråd, snor eller liknande;
    snurpe (2, 1), surre i hop, binde kring
    Døme
    • snøre sekken og gå;
    • ho snørte på seg støvlane sine og gjekk
  2. i overført tyding: gjere trongare
    Døme
    • han kjende at halsen snørte seg saman av tørste;
    • forhandlingane begynte å snøre seg til;
    • nettet snører seg saman rundt den kriminelle ligaen

Faste uttrykk

  • snøre att
    stengje
  • snøre opp
    opne ved å løyse band
  • snøre seg inn
    bruke snøreliv

snøre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt snǿri; samanheng med snor

Tyding og bruk

tynn line
Døme
  • pappa ordna fiskestonga og kasta ut snøret

Faste uttrykk

  • få snøret i botnen
    oppnå det ein ynskjer
    • ho fekk endeleg snøret i botnen overfor han ho likte
  • håp/von i hengjande snøre
    moglegheit som finst så lenge ein ikkje gjev opp
    • det er framleis håp i hengjande snøre