Avansert søk

13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

undersått

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘ein som sit under’

Tyding og bruk

  1. person som er underordna ein leiar eller herskar
    Døme
    • kongen og undersåttane hans;
    • han marknadsfører seg som ein svært lojal undersått
  2. i fleirtal: brukt skjemtande om føtene
    Døme
    • slitne undersåttar

sliten

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av slite (2

Tyding og bruk

  1. som er trøytt etter hardt arbeid eller påkjenning;
    Døme
    • slitne og svoltne kom dei heim frå skogen
  2. synleg brukt;
    Døme
    • den gamle, slitne sekken

situasjonsbilete, situasjonsbilde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bilete eller framstilling av ein situasjon
Døme
  • eit situasjonsbilete prega av slitne tilsette

ryke

ryka

verb

Opphav

norrønt rjúka

Tyding og bruk

  1. sende ut røyk eller damp;
    Døme
    • det ryk frå pipa;
    • omnen ryk;
    • det ryk av kaffien;
    • hesten er så varm at det ryk av han
  2. røre seg raskt;
    Døme
    • sjøen rauk;
    • prisane rauk i vêret;
    • ryke over ende;
    • ryke i golvet
  3. gå i stykke;
    Døme
    • koppen rauk sund;
    • ekteskapet har roke;
    • korsbandet rauk
  4. tape (2, 1), miste;
    forsvinne;
    gje tapt
    Døme
    • ryke 3–5 i ein fotballkamp;
    • der rauk den sjansen;
    • da de la om vegen, rauk dei siste kundane

Faste uttrykk

  • ryke i hop
    byrje å slåst
  • ryke og reise
    ha seg langt vekk;
    dra dit peparen gror
    • ryk og reis!
    • ho var rasande og bad dei ryke og reise
  • ryke opp
    blåse opp til storm
  • ryke opp i
    havne eller kome i ein konflikt
    • dei rauk opp i slåstkamp
  • ryke uklar
    bli uvener
    • han rauk uklar med resten av gruppa
  • ryke ut
    bli slegen ut av ein konkurranse, turnering eller liknande
    • laget rauk ut i kvartfinalen;
    • partiet kjem til å ryke ut av kommunestyret
  • vere så dum at det ryk av ein
    vere veldig tåpeleg
    • du er så dum at det ryk av deg!

breste 2

bresta

verb

Opphav

norrønt bresta ‘få til å breste’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • isen brast under dei;
    • slepelina mellom bilane brast
  2. bli sprengd av noko som veks fram
    Døme
    • sevja stig og knoppar brest
  3. slå feil;
    svikte
    Døme
    • håpet brast
    • brukt som adjektiv:
      • med brestande evne til å gjennomføre tiltaka
  4. brått og uoverlagd sleppe laus kjensle, reaksjon eller liknande
    Døme
    • breste i gråt;
    • breste i å le
  5. bli så stort kjenslemessig trykk at ein mistar kontroll
    Døme
    • det brast for henne
  6. om auge: brått miste glansen når døden kjem
    Døme
    • auga hans brast
  7. om røyst: brått slutte å bere;
    bli uklår og skurrande
    Døme
    • røysta brast
  8. om ytring: kome brått, kvast og uoverlagt
    Døme
    • «Du er galen!» brast det ut av han
  9. Døme
    • det brest og knett i veggene
  10. om mjølk: skilje seg i ostestoff og myse;
    oste seg

Faste uttrykk

  • det får bere eller breste
    det får gå som det går

trafikkfarleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har farleg trafikk (1)
    Døme
    • eit trafikkfarleg vegkryss
  2. som er ein fare i trafikken
    Døme
    • ein trafikkfarleg promillekøyrar;
    • å køyre med slitne dekk er trafikkfarleg

hurd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hurð

Tyding og bruk

Døme
  • gamle hurder med slitne kantar

losliten

adjektiv

Opphav

av lo (1

Tyding og bruk

  1. om klede: som har fått loa sliten av
    Døme
    • ein losliten frakk
  2. som har slitne klede
    Døme
    • ein losliten stakkar

rakne

rakna

verb

Opphav

av rak (2

Tyding og bruk

  1. få rift, gå opp;
    Døme
    • buksa rakna i saumen
  2. i overført tyding: falle frå einannan;
    gå i oppløysing
    Døme
    • samhaldet raknar

faremoment

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

farleg punkt;
Døme
  • slitne dekk er eit faremoment i trafikken