Avansert søk

174 treff

Nynorskordboka 174 oppslagsord

skrifta på veggen

Tyding og bruk

(høgtideleg) varsel om ulykke og dårlege tider;
Sjå: skrift, vegg

veggskrift

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Tyding og bruk

ord, teikning og liknande som er skrivne eller rissa inn på ei hard overflate, særleg på ein vegg;

tydeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. lett å tyde (2, 1);
    motsett utydeleg
    Døme
    • ha tydeleg skrift;
    • ei tydeleg framstilling
    • brukt som adverb:
      • snakke tydeleg
  2. lett å skilje ut;
    Døme
    • tydelege grenser;
    • ein tydeleg auke i trafikken;
    • gje tydelege signal;
    • vi må gjere tydelegare prioriteringar;
    • dialekten er det tydelegaste teiknet på kor ein kjem frå
    • brukt som adverb:
      • hugse noko tydeleg;
      • eg tykte så tydeleg at dei gjekk;
      • det er tydeleg sant;
      • ho vart tydeleg rørt

klar 1, klår

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lågtysk, frå latin clarus; i tydinga ‘om lyd’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein klar dag;
    • klart solskin;
    • berre dei klaraste stjernene var synlege på natthimmelen;
    • røyken letta og lufta vart klarare
    • brukt som adverb
      • brenne klart
  2. Døme
    • klar himmel
  3. i overført tyding: strålande, lysande (av glede)
    Døme
    • klare auge;
    • klar i blikket
  4. om væske, glas, farge: blank (3), rein (3, 4);
    Døme
    • klare fargar;
    • klart kjeldevatn
  5. utan skurring
    Døme
    • klare tonar;
    • klar i røysta
  6. om bilete, skrift: tydeleg (1), skarp (2, 3);
    lett å tyde eller identifisere
    Døme
    • klare bilete;
    • klar og lettlesen skrift
  7. om førestilling, samanheng, framstilling: tydeleg (1), innlysande, opplagd (1);
    lett skjønleg, eintydig
    Døme
    • ha noko klart føre seg;
    • klar definisjon;
    • klar samanheng;
    • klar siger;
    • saka er klar
  8. Døme
    • ha ein klar hjerne
    • brukt som adverb
      • uttrykkje seg klart

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    1. ikkje omtåka;
      edru
    2. med sitt fulle vit
      • jubilanten er klar i toppen
  • klar tale
    utsegner som ikkje kan mistydast
  • klart språk
    språk, tale som ikkje kan mistydast
  • vere klar over
    innsjå, forstå

trykk 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

etter tysk Druck

Tyding og bruk

trykt skrift;
trykte bokstavar
Døme
  • artikkelen finst på trykk;
  • lese gotisk trykk

skrift 2

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

same opphav som skrift (1

Tyding og bruk

skrive eller prenta innlegg;
Døme
  • skrifter i samling;
  • Aasens skrifter

uskjøneleg, uskjønleg, uskjønneleg

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er til å skjøne;
Døme
  • uskjøneleg skrift;
  • åtferda hennar var uskjøneleg

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja

Tyding og bruk

  1. presse noko inn i eller mot noko;
    Døme
    • han trykte handa hennar;
    • trykkje på knappen;
    • trykkje hardt på bremsen;
    • bakparten av bilen vart trykt inn i samanstøyten;
    • han trykkjer nasen flat mot vindauget;
    • trykkje saman avfall for å gjere det meir kompakt;
    • barnet trykkjer seg inn til mora;
    • dei trykte seg saman under parasollane
  2. vere avventande og kjenne seg brydd;
    Døme
    • dei stod der og trykte og visste ikkje kva dei skulle gjere
  3. vere i ein vanskeleg situasjon
    Døme
    • vi må hjelpe der det trykkjer mest
  4. underkue
    Døme
    • kolonimaktene trykte ned andre folkeslag
  5. framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med trykkpresse eller liknande;
    jamfør trykt (1)
    Døme
    • trykkje bøker
  6. lage avtrykk av mønster eller bilete på noko
    Døme
    • trykkje mønster på stoff
  7. om visse småvilt og fuglar: liggje urørleg for ikkje bli sett
    Døme
    • ein hare sat og trykte under ei gran

Faste uttrykk

  • kvar skoen trykkjer
    kvar vanskane ligg
    • leiinga må vite kvar skoen trykkjer;
    • innbyggjarane kjenner kvar skoen trykkjer;
    • dei legg ikkje skjul på kvar skoen trykkjer
  • trykkje på
    gjere seg gjeldande
    • einsemda trykkjer på
  • trykkje på dei rette knappane
    gjere det rette i ein viss situasjon
  • trykkje til
    gjere eit krafttak
    • dei trykkjer til med angrepsspelet
  • trykkje til sitt bryst
    godkjenne;
    like godt
    • ein festival som lokalbefolkninga trykkjer til sitt bryst

transkribere

transkribera

verb

Opphav

av latin trans- og scribere ‘skrive’

Tyding og bruk

  1. skrive om tekst frå eitt alfabet til eit anna;
    Døme
    • transkribere russisk til norsk
  2. overføre komposisjon for eitt instrument til andre instrument
  3. overføre lydopptak til skrift
    Døme
    • transkribere samtalane med informantane

traktat

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin tractatus ‘skriftleg framstilling’, opphavleg perfektum partisipp av latin tractare ‘handsame’; jamfør traktere

Tyding og bruk

  1. skriftleg avtale mellom to eller fleire statar
    Døme
    • slutte ein traktat
  2. dokument som inneheld ein traktat (1)
    Døme
    • skrive under ein traktat
  3. om eldre forhold: kortfatta religiøst skrift