Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
358 treff
Nynorskordboka
358
oppslagsord
fløyt
4
IV
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
fløyte
(
5
V)
Tyding og bruk
fløytande lyd, tut eller pip
Døme
eit fløyt frå eit skip
Artikkelside
dokk
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
nederlandsk
dok
,
lågtysk
docke
og
engelsk
dock
;
jamfør
akvedukt
Tyding og bruk
bassenganlegg som kan tørrleggjast for bygging og reparasjon av skip
Døme
liggje i dokk
som etterledd i ord som
flytedokk
tørrdokk
hamnebasseng som kan stengjast slik at vasshøgda ikkje skiftar med tidvatnet
Døme
dokkene i London
Artikkelside
tåkelur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
apparat (på skip eller fyr) som lagar høg lyd for å varsle trafikk til sjøs i tåke
;
tåkesignalapparat
Artikkelside
hogge
hogga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫggva
Tyding og bruk
svinge eller slå ein skarp reiskap mot
eller
inn i noko eller nokon
Døme
hogge eit tre
;
ho hogg øksa i stabben
;
hogge ved
;
hogge med sverd
;
eg har hogge av ein finger
;
pass på så du ikkje høgg deg i foten
;
vi må hogge hol på isen
;
hogge i stein med ein meisel
;
snikkaren høgg til eit emne
slå
(
2
II
, 1)
,
bite
(1)
,
gripe
(1)
Døme
høna hogg etter meg
;
hogge tennene i kjøtet
;
hogge kloa i noko
;
ho hogg tak i han
om fartøy:
stampe
(
2
II
, 4)
,
stange
Døme
skipet hogg mot grunnen
;
båten hogg i den grove sjøen
Faste uttrykk
hogge i
tale hardt og brått
han hogg i så vi hoppa i stolane
hogge opp
ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
hogge ut
tynne ut (skog)
hogge ut eit skogsfelt
Artikkelside
styre
2
II
styra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stýra
Tyding og bruk
bestemme retninga til noko eller nokon
;
føre
(
4
IV
, 4)
,
leie
(
3
III
, 2)
;
dirigere
(1)
Døme
styre unna dei verste hola i vegen
;
styre eit skip
;
styre stega sine
brukt som adjektiv:
elektronisk styrt bensininnsprøyting
i
overført tyding
: leie ei utvikling i ei viss retning
Døme
styre samfunnsutviklinga
;
styre unna vanskane
stå i spissen for
;
leie
(
3
III
, 3)
,
herske
(1)
,
rå
(
6
VI
, 1)
Døme
styre rike og land
;
styre huset for nokon
;
styre verksemda med fast hand
ha under kontroll
;
stagge, tøyme
Døme
no må du prøve å styre deg
;
styre sinnet sitt
halde ei viss lei
;
stemne
(
3
III
, 1)
Døme
båten styrte utover
halde leven, vere uroleg
;
ståke
(1)
;
leike
(
2
II
, 1)
Døme
styre og ståke
;
ungane styrte seg på låven
i
grammatikk
: ta attåt seg, krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
ordet ‘til’ styrer genitiv i norrønt
Faste uttrykk
kunne styre begeistringa si
ikkje like
;
mislike
eg kan styre begeistringa mi for dette forslaget
;
enkelte liker utviklinga, andre kan styre begeistringa si
styre med
ordne
eller
stelle med
styre på
jobbe intenst
styre på med pakking og flytting
Artikkelside
styresmann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
stýrismaðr
Tyding og bruk
person som styrer og rår
;
formann
(1)
,
leiar
(1)
om eldre forhold: leiar på skip i
leidang
(1)
;
skipsførar
Artikkelside
vasstett
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som held vatnet ute
;
som vatnet ikkje trengjer igjennom
Døme
eg har heldigvis vasstette regnklede
;
kameraet skal vere vasstett
i overført tyding: som held
;
som ikkje har svake punkt
;
som ikkje kan kritiserast
Døme
den mistenkte viste seg å ha eit vasstett alibi
;
vi har lagt ein vasstett plan
Faste uttrykk
vasstette skott
vasstette skiljevegger i skip
fullt skilje
;
uoverstigeleg barriere
det er ikkje vasstette skott mellom dei to faga
Artikkelside
vaktskip
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skip som blir brukt til vakthald
;
vaktbåt
Artikkelside
taue
taua
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
tow
Tyding og bruk
dra
(1)
,
slepe
(
2
II
, 1)
, særleg skip eller bilar
Døme
etter ulykka vart bilen taua til nærmaste verkstad
;
Kystvakta tauer skipet mot land
Faste uttrykk
taue bort
fjerne eit køyretøy frå ein stad
ved hjelp av
bergingsbil
eller liknande
;
taue inn
(1)
politiet har makt til å taue bort ulovleg parkerte bilar
taue inn
fjerne eit køyretøy frå ein stad
ved hjelp av
bergingsbil
eller liknande
;
taue bort
kommunen må taue inn bilar utan skilt
bringe inn til politistasjonen
;
pågripe
dei som ikkje oppførte seg bra, vart taua inn av politiet
få fatt i
;
fange
(
3
III
, 2)
vi prøvde å taue inn ein ny kasserar i foreininga
Artikkelside
byggje
1
I
,
bygge
1
I
byggja, bygga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
byggja
;
samanheng med
bu
(
3
III)
Tyding og bruk
(la) føre opp
;
(la) tømre
eller
mure
;
lage til
Døme
byggje
hus
;
byggje
vegar
;
byggje
skip og båtar
;
fuglane byggjer reir
;
han drøymer om å
byggje
sin eigen el-gitar
;
dei bygde ferdig tunnelen i fjor
setje hus på (ei tuft)
;
busetje (eit land)
Døme
byggje
eit land
utvikle muskelmasse
Døme
trene og byggje musklar
skape, utvikle
Døme
byggje sin eigen identitet
;
byggje vidare på dei interessene ein har
;
ha som mål å byggje tillit
Faste uttrykk
byggje bru
få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
byggje bru mellom generasjonane
byggje inn
føye inn (i noko anna)
kraftverket er bygd inn i fjellet
byggje luftslott
leggje store planar som ikkje let seg gjennomføre
byggje ned
trappe ned
;
redusere
byggje ned fordomar og motsetningar
byggje og bu
busetje seg
;
ha tilhald
folk vil byggje og bu i distrikta
byggje om
endre (ei bygning)
byggje om huset
byggje opp
setje saman
;
utvikle
byggje opp tenestetilbodet
;
boka er bygd opp som ei kriminalgåte
;
dei planlegg å byggje opp eit historisk arkiv
byggje på
gjere ei bygning større
;
lage til eit tilbygg
huset vart bygd på i høgda
vere tufta på
;
ha til grunnlag for
vurdere omstenda som vedtaket er bygd på
byggje seg opp
vekse i styrke
høgtrykk byggjer seg opp
;
spenninga har bygd seg opp
byggje til
reise som tilbygg
den nye stova vart bygd til
byggje ut
gjere meir effektiv
;
utvikle
mange fossar er bygde ut
utvide, styrkje
byggje ut tenestene i kommunen
Roma vart ikkje bygd på éin dag
eit stort arbeid krev si tid
Artikkelside
1
2
3
…
36
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
36
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100