Avansert søk

22 treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

tamdyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dyr som er tamt eller blir halde i fangenskap til nytte for menneske;
til skilnad frå villdyr (1)
Døme
  • sauen har ein halde som tamdyr sidan før vår tidsrekning;
  • lama er eit vanleg tamdyr i Sør-Amerika

rive 3

riva

verb

Opphav

norrønt rífa og hrífa

Tyding og bruk

  1. slite i to eller fleire bitar;
    få flengje;
    flerre, spjerre
    Døme
    • hunden reiv sauen i hel;
    • rive seg opp på piggtråden;
    • ungane har rive i stykke plakaten;
    • forfattaren riv sundt arket og slengjer det i boset
  2. Døme
    • rive ost
    • brukt som adjektiv
      • rivne gulrøter
  3. Døme
    • rive av ei fyrstikk
  4. herje, svi
    Døme
    • gikta riv og slit i kroppen;
    • brennevinet reiv i halsen
  5. rykkje, slite
    Døme
    • rive seg i håret;
    • rive av seg kleda;
    • rive nokon over ende
  6. bryte ned, rasere, jamne med jorda
    Døme
    • rive eit hus;
    • rive ned og øydeleggje
  7. velte, dytte ned
    Døme
    • rive eit hinder;
    • høgdehopparen reiv i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli riven bort/vekk
    1. døy brått og uventa;
      omkome
      • han vart riven bort i ei ulykke
    2. forsvinne frå marknaden
      • alle billettane vart rivne vekk
  • få riven pels
    kome uheldig frå noko
  • rive av seg
    fortelje (til dømes ein vits) på ståande fot
  • rive frå seg
    gjere seg fort ferdig
    • dei riv frå seg arbeidet
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
  • rive med
    gjere oppglødd
    • musikken riv folk med
  • rive med seg
    1. trekkje med seg
      • flaumen riv med seg huset
    2. fengje, engasjere
      • musikaren reiv med seg publikum
  • rive opp
    1. opne brått og hardhendt
      • han reiv opp døra
    2. rippe opp
      • rive opp eit sår
  • rive seg laus
    frigjere seg frå
  • rive til seg
    skaffe seg, leggje under seg

skinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skinn

Tyding og bruk

  1. ytre dekke på dyre- eller menneskekropp, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • flåtten har bite seg fast i skinnet;
    • sauen vart klypt ned til skinnet;
    • steikje fisken med skinnet på
  2. flådd og preparert hud av dyr, med eller utan hår, fjør eller liknande;
    Døme
    • hanskar av ekte skinn;
    • han var kledd i skinn frå topp til tå;
    • bøker bundne i skinn
  3. hinne, skal eller hud på bær, frukt og liknande;
    hinne og liknande på mat
    Døme
    • flå skinnet av ein kokt tomat;
    • han fjerna skinnet frå pølsa
  4. gammalt, men uthaldande, menneske eller dyr
    Døme
    • han er eit seigt skinn;
    • det gamle skinnet krekte seg til postkassa kvar dag;
    • stakkars skinnet, bur heilt åleine

Faste uttrykk

  • berre skinn og bein
    veldig tynn;
    radmager
    • han var berre skinn og bein og kunne knapt stå på føtene
  • gå ut av sitt gode skinn
    miste sjølvtøyminga;
    bli veldig sint
  • halde seg i skinnet
    kontrollere kjenslene sine;
    styre seg, beherske seg
  • i sinn og skinn
    tvers igjennom;
    fullstendig, totalt
  • ikkje selje skinnet før bjørnen er skoten
    ikkje rekne for visst noko ein ikkje har
  • redde skinnet
    berge seg
  • ribbe/flå til skinnet
    ta alt frå nokon;
    røve, plyndre
    • ho vart ribba til skinnet av eksen;
    • turistane blir flådd til skinnet
  • som eit piska skinn
    på ein travel eller heseblesande måte
    • springe som eit piska skinn;
    • ho stressa rundt som eit piska skinn
  • våge skinnet
    gjere noko som er risikabelt;
    tore å ta ein risiko
  • våt til skinnet
    våt heilt gjennom kleda;
    gjennomvåt

vippe 3

vippa

verb

Tyding og bruk

  1. svinge opp og ned eller att og fram (med lett og rask rørsle)
    Døme
    • linerla vippar med stjerten;
    • sitje og vippe med foten over kneet
  2. i overført tyding: veksle raskt mellom to tilstandar;
    vakle
    Døme
    • det står og vippar mellom borgarleg og sosialistisk fleirtal
  3. flytte seg brått frå éin posisjon til ein annan (rundt eit midtpunkt eller tyngdepunkt);
    Døme
    • bilen vippa rundt i svingen
  4. få til å miste balansen og falle;
    Døme
    • vippe sauen rundt på ryggen
  5. sende noko av garde med éi rask rørsle
    Døme
    • vippe ballen over målmannen og i mål

Faste uttrykk

  • vippe av pinnen
    1. skuve til sides;
      fortrengje
      • heimelaget let seg ikkje vippe av pinnen
    2. gjere forvirra
      • mange blir vippa av pinnen av ny teknologi
  • vippe pinne
    i barneleik: støyte ein pinne av garde med ein annan pinne så langt som mogleg, og utan at motparten fangar han

ull

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ull

Tyding og bruk

  1. hår på eller av sau (eller visse andre dyr)
    Døme
    • angoraull;
    • lammeull;
    • saueull;
    • klippe ulla av sauen;
    • tråd, garn, klede av ull
  2. masse av hår, trådar eller fibrar
    Døme
    • bomull;
    • myrull;
    • steinull;
    • stålull;
    • treull

Faste uttrykk

  • av same ulla
    av same (tvilsame) slaget
    • ho er av same ulla som resten av familien
  • mykje skrik og lite ull
    1. mykje strev utan nyttig resultat
    2. mykje oppstyr utan særleg grunnlag

skræ

verb

Opphav

av lågtysk schraden ‘skjere smått’

Tyding og bruk

  1. øyde bort;
    spille med klipping eller tilskjering eller med vraking
    Døme
    • sauen et det hesten skrær
  2. sortere ut
    Døme
    • eg skrær ingenting

Faste uttrykk

  • ikkje skræ orda sine
    seie noko som det er

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

  1. brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
    Døme
    • maten står på bordet;
    • sitje på benken;
    • liggje på stranda;
    • lese på senga;
    • biletet heng på veggen;
    • stå på ei liste
  2. brukt om plassering i noko
    Døme
    • det er vatn på flaska;
    • ha pengar på lomma
  3. brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
    Døme
    • bu på ein gard;
    • vere ute på sjøen
  4. brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
    Døme
    • vere heimehøyrande på Stord;
    • bu på Lillehammer
  5. brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
    Døme
    • gå på konsert;
    • vere på skulen;
    • dei er ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Døme
    • kome seg på beina;
    • stå på hendene;
    • ha hår på brystet;
    • træ ein ring på fingeren
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Døme
    • setje seg på sykkelen;
    • gå på ski;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
    Døme
    • taket på huset;
    • ulla på sauen;
    • enden på visa
  9. brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
    Døme
    • breidda på vegen;
    • fargen på veggen;
    • storleiken på beløpet
  10. brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
    Døme
    • gleda er på mi side;
    • ta noko på seg;
    • helse på nokon;
    • vente på noko;
    • få tid på seg;
    • kjenne noko på seg;
    • sove på saka;
    • vere ekspert på fleire område;
    • resultatet er på nivå med det i fjor
  11. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dagar;
    • gjere noko på ein time;
    • hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
    • eg har ikkje vore der på mange år
  12. brukt for å indikere ei rekkje;
    Døme
    • tusen på tusen;
    • gong på gong
  13. brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
    Døme
    • på eigen kostnad;
    • vere på jakt;
    • klare seg på eit vis;
    • ta fisk på garn;
    • skyte på langt hald;
    • truge nokon på livet;
    • køyre på høggir;
    • krevje husleige på forskot;
    • lese bøker på engelsk;
    • spele eit stykke på oppmoding frå publikum
  14. med omsyn til
    Døme
    • stor på vokster;
    • på godt og vondt
  15. med hjelp av
    Døme
    • motoren går på bensin;
    • konkurrere på kvalitet
  16. brukt ved talstorleikar
    Døme
    • ein fisk på to kilo;
    • ein sum på 1 000 kr;
    • ein periode på minimum ti år
  17. brukt ved fordeling
    Døme
    • det blir 200 kr på kvar
  18. brukt ved rørsle eller flytting av noko
    Døme
    • lyfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
    mot
    Døme
    • rope på nokon;
    • sjå på tv;
    • han tittar på henne
  20. brukt som verbalpartikkel
    Døme
    • drive på med noko;
    • det fryser på;
    • det stod ikkje lenge på;
    • det tok hardt på;
    • vinden står på;
    • kan eg sitje på med deg?
    • slå på radioen
  21. brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
    Døme
    • kle på seg;
    • la vente på seg;
    • han har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Døme
    • tv-en er på;
    • lyset står på

Faste uttrykk

  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • likne på
    sjå ut som
    • han liknar på mor si
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på førehand
    i førevegen;
    føreåt, tidlegare
    • skrive kontrakt på førehand;
    • eg fekk ingen informasjon på førehand
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetninga
    • skjere loffen på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skeive
    1. på skakke;
      på skrå
      • kassene står på skeive
    2. på ein uheldig og uynskt måte
      • alt går på skeive
  • på tverke
    på feil eller dårleg måte;
    skeis, ulagleg
    • dette kjem på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    1. gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    2. henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • vere på
    med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
    • for å lukkast må ein alltid vere på
  • vere på han
    vere i aktivitet
    • etter pausen er det på han igjen;
    • han var tidleg på han om morgonen

forville

forvilla

verb

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og vill

Tyding og bruk

føre vill, villeie;
forderve moralsk
Døme
  • forville nokon;
  • forville hugen

Faste uttrykk

  • forville seg
    1. gå seg bort, fare vill (1);
      hamne på feil stad
      • sauen forvilla seg inn på eit kjøpesenter;
      • vi forvillar oss uti myrområde;
      • ho har forvilla seg inn i feil yrke
    2. om dyr og planter: bli vill (1)(etter å ha vore tam eller dyrka)
      • krokusen har forvilla seg frå gamle hagar

spenne 5

spenna

verb

Opphav

norrønt sperna, spenna

Tyding og bruk

  1. syne teikn til liv;
    røre seg
    Døme
    • spenne liv i;
    • bjørnen slo sauen så det ikkje spann i han

spæl

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med spord

Tyding og bruk

kort hale
Døme
  • spælen på sauen