Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
47 treff
Nynorskordboka
47
oppslagsord
trestemmig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som blir framført med tre
stemmer
(
1
I)
eller
tonerader samtidig
;
trestemd
Døme
dei syng trestemmig
Artikkelside
synkronisere
synkronisera
verb
Vis bøying
Opphav
av
synkron
Tyding og bruk
gjere samtidig
;
skape samsvar i tid
Døme
dansarane synkroniserte rørslene
setje lyd til ein film slik at det blir samsvar mellom lyd og bilete
i IT: gjere informasjon som ligg lagra i to ulike system heilt eller delvis lik
Døme
programvara gjer det mogleg å synkronisere kalendar og kontaktar med pc-en
Artikkelside
synkronisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
samtidig
;
synkron
(1)
;
motsett
diakronisk
Artikkelside
synkron
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
gresk
syn-
og
khronos
‘tid’
;
jamfør
syn-
Tyding og bruk
som går føre seg samtidig
Døme
synkrone rørsler
brukt som adverb:
dei ristar synkront på hovudet
i fysikk: med same
svingetalet
i språkvitskap: som gjeld for ei viss tid
;
til skilnad frå
diakron
Artikkelside
sein
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
seinn
Tyding og bruk
som tek lang tid
;
langsam
(1)
,
trå
(
2
II
, 1)
,
treg
(2)
Døme
seine rørsler
;
ho er ein sein lesar
;
leksikografi er eit seint arbeid
brukt som adverb:
han går seint opp trappa
;
moderniseringa går seint
som lèt vente på seg
;
som skjer lenger inn i framtida enn venta
Døme
vere ein halv time for sein
;
ho åt sein middag
;
påska er sein i år
brukt som adverb:
han kjem for seint på skulen
;
eg står seint opp om lørdagen
som krev lang veksetid
Døme
desse potetene er seine
;
seine pærer
som skjer etter noko anna i tid
;
som skjer mot slutten av ein periode
Døme
ei sein kveldsstund
;
i sein mellomalder
brukt som adverb:
seint på kvelden
brukt i komparativ: som skjer på eit tidspunkt som ligg etter eit anna tidspunkt
;
som har skjedd nyleg
Døme
ei av dei seinare bøkene til forfattaren
;
dei seinare åra har utviklinga betra seg
brukt som adverb:
seinare i dag
;
ti år seinare
;
eg kom seinare enn planlagt
brukt i superlativ: som høyrer til den siste delen av ein tidsbolk eller rekkje
;
sist
Døme
dei seinaste åra har staden forandra seg
;
den seinaste målinga viser klar betring
brukt som adverb i superlativ: innan eller samtidig med eit fastsett tidspunkt
;
med siste frist
Døme
svaret kjem seinast etter tre veker
;
oppgåva må vere inne seinast fredag
Faste uttrykk
før eller seinare
på eit eller anna tidspunkt
vi vonar å finne ei løysing før eller seinare
ikkje vere sein om
vere snar til
ho var ikkje sein om å by på kaffi når nokon stakk innom
noko ein seint vil gløyme
som ein aldri kjem til å gløyme
denne festen var noko eg seint vil gløyme
;
ei oppleving dei seint vil gløyme
sein i vendinga
som reagerer eller rører seg langsomt
;
treg
(2)
spelaren er for sein i vendinga
;
ho var ikkje sein i vendinga
seint og tidleg
støtt og stendig
;
jamt og ofte
Artikkelside
tapestid
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i bunden form eintal: varm geologisk periode etter den siste istida, da havnivået og jordskorpa steig samtidig
Artikkelside
senn
substantiv
ubøyeleg
Opphav
norrønt
(
í
)
senn
‘på éin gong, samtidig’
;
kanskje
samanheng
med
sinn
(
2
II)
Faste uttrykk
i senn
om gongen
eg tek ein dag i senn
litt om senn
litt etter kvart
dei blir flinkare litt om senn
smått om senn
litt etter litt
smått om senn skjer det ei endring
Artikkelside
tid
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tíð
Tyding og bruk
det som følgjer suksessivt etter kvarandre
;
fenomen, hendingar og tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no til det som kjem
Døme
tida går
;
det var som om tida stod still
;
tida fell lang
;
korte, fordrive tida
;
det går over med tida
–
etter kvart
tidsrekning
Døme
austeuropeisk tid
òg i sms som
soltid
del av døgnet
Døme
i morgon på desse tider
òg i sms som
dagtid
nattetid
tidspunkt
,
augeblink
Døme
på same tid
–
i same augeblink, samtidig
;
alt til si tid
;
dette er ikkje tida for å krangle
;
det er tid for oss å gå
;
i rette tid
;
tida er inne
;
mi tid skal kome
;
før tida
–
før det er normalt el. rimeleg
tidsrom, stund (som noko varer)
Døme
ha fri, vente ein times tid
;
det tek kort tid, tek si tid
;
det er lang tid sidan
;
bli avbroten heile tida
–
støtt, ofte
;
ho er her heile tida
–
utan avbrot
;
ha tid på seg, på noko
;
ha tida for seg
;
ha dårleg, lita, god tid
;
vi har inga tid å kaste bort
;
få, ha tid til
;
sjå, ta seg tid til noko(n)
;
gje, ta seg god tid
–
ta det med ro
;
kaste bort, spille tida
;
gje nokon tid til å bli ferdig
;
få tid på seg
;
det er stutt tid att
;
vinne tid
;
nytte, trekkje ut tida
;
enno er det tid
;
tid er pengar
;
på lang(e) tid(er)
–
på lenge
;
vere kvitt noko(n) for lange, alle tider
òg i sms som
arbeidstid
kontortid
målt tidsrom (som noko varer)
Døme
ta tida på noko(n)
;
ei god, sterk tid på 1500 m
;
fløyta gjekk for full tid
òg i sms som
speletid
vinnartid
tidsalder
,
periode
,
epoke
Døme
dei eldste tider
;
frå alders tid
;
i gamle tider
;
opp, ned gjennom tidene
;
før i tida, i si tid
–
før i verda
;
i komande tider
;
tider skal kome
;
til, i dei siste tider
;
den tid, den sorg
;
tidene skiftar
;
på Kristi tid
;
i mi tid som formann
;
mi tid er over, forbi
;
(over)leve si tid
;
vere føre si tid
;
ingen veit (leve)tida si
;
slutte, gå mens tida er god
–
før det er for seint
;
det var tider det!
all, heile si tid
;
i tider som desse
;
vår teknifiserte tid
;
harde, tronge tider
;
du slette tid!
tida er mogen
;
følgje med i tida
;
tankar i tida
;
den viktigaste oppgåva for, i tida
;
det går mot betre, lysare tider
;
gode tider
–
konjunkturar
;
alle tiders (beste) sjanse
òg i sms som
dyrtid
gamletid
glanstid
velmaktstid
i
grammatikk
:
tempus
Døme
tidene av verbet
Faste uttrykk
alle tiders
svært bra
han er ein alle tiders mann
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
for tida
no om dagen
;
forkorta
f.t.
gå ut av tida
døy
i mi tid
da eg var ung
;
da eg var aktiv
dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
i tide
til rett tidspunkt
;
før det er for seint
vi kom fram i tide til middag
;
hugs å snu i tide
kva tid
når
kva tid er møtet?
eg vil gjerne vite kva tid du kjem
med tid og stunder
før eller seinare
på tide
på rett tidspunkt
;
det at eit tidspunkt er kome
det er på tide å gå
på høg tid
no var det sanneleg på tide at du kom heim
på ubestemt tid
i ein ikkje nærmare definert periode
;
til så lenge
vi har utsett reisa på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som høver for ei sak
eller
hending
;
frist
betal kontingenten i rett tid
til alle tider
alltid
til alle tider på døgnet
støtt
til evig tid
utan å ta slutt
;
for alltid
dei vil vere saman til evig tid
til tider
av og til
;
ein gong imellom
til tider er eg ganske frustrert
Artikkelside
same
3
III
determinativ
demonstrativ
Opphav
norrønt
sami
Tyding og bruk
som er identisk med noko som er nemnt
eller
som ein kan tenkje seg til
Døme
den same jenta som eg såg i går
;
det hende same året
;
dei var av same slaget
;
gjere noko på same måten
brukt som
substantiv
:
gjere det same om att
;
takk, det same!
som er som før
;
uendra
Døme
du er same jenta
;
verda er den same overalt
;
stoda var den same
som ein har, nyttar eller gjer saman
;
sams
(
2
II
, 1)
Døme
bu under same tak
;
dei skal same veg
om tid: brukt for å uttrykkje at noko hender samstundes
Døme
i same stunda
;
på same tid
Faste uttrykk
gå for det same
ikkje gjere noko frå eller til
i det same
i same augeblinken
;
samtidig
i det same kom ein gut springande
med det same
med éin gong
;
straks
sin same
på same vis
;
uendra
alt gjekk sitt same her heime
vere det same
ikkje ha noko å seie
;
kome ut på eitt
Artikkelside
jern
,
jarn
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
jarn, járn
Tyding og bruk
metallisk
grunnstoff
(1)
med
atomnummer
26
;
kjemisk symbol
Fe
Døme
hardt jern
;
ei stong av jern
;
malm som inneheld mykje jern
medisin som inneheld jernsambindingar
Døme
ta jern for å auke blodprosenten
gjenstand eller reiskap av jern
som etterledd i ord som
brekkjern
hoggjern
skrujern
vaffeljern
energisk person
Døme
han er eit
jern
til å drive på
Faste uttrykk
gje jernet
gje full gass
han gjev jernet bak rattet
yte maksimalt
musikarane gjev jernet
ha mange jern i elden
ha mange oppgåver samtidig
helse av jern
sterk helse
leggje i jern
setje hand- eller fotjern (på nokon)
smi medan jernet er varmt
nytte eit lagleg høve når det byr seg
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100