Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
54 treff
Nynorskordboka
54
oppslagsord
rettleie seg
Tyding og bruk
få sakene sine i orden
;
finne seg til rette
;
Sjå:
rettleie
Artikkelside
rettleie
rettleia
verb
Vis bøying
Opphav
av
rett
(
3
III)
og
leie
(
3
III)
Tyding og bruk
hjelpe med råd og opplysningar
;
leie på rett veg
Døme
rettleie nokon i bruk av symaskin
;
rettleie nokon om vegen
i utdanning: gje faglege råd og informasjon
;
jamfør
rettleiar
(3)
Døme
han rettleiar dei nye studentane
;
ho rettleia meg da eg skrev doktoravhandlinga
Faste uttrykk
rettleie seg
få sakene sine i orden
;
finne seg til rette
Artikkelside
vanskeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som skaper problem
;
ikkje
lett
(2)
;
innvikla
,
problemfylt
,
komplisert
Døme
vi står overfor eit
vanskeleg
val
;
eksamenen var vanskelegare denne gongen
;
advokaten får mange av dei vanskelegaste sakene
brukt som adverb:
diktet er vanskeleg tilgjengeleg
;
dei har det
vanskeleg
økonomisk
;
dei har
vanskeleg
for å svare for seg
som ikkje er lett å gjere til lags
eller
å ha med å gjere
;
umedgjerleg
Døme
ikkje ver så vanskeleg!
han har eit
vanskeleg
sinn
;
ho er i ein vanskeleg alder
Artikkelside
ein
2
II
,
éin
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
einn, ein, eitt
Tyding og bruk
grunntalet 1
;
det første talet i talrekkje
Døme
ein og ein er to
;
ein meter, ei mil, eit hekto
;
alt på ein gong
;
på ei og same tid
;
alt låg i ei røre
;
ein i senn
;
ein om gongen
;
ein etter ein gjekk sin veg
;
det er ei som kan skrive!
ta for seg ein for ein
Faste uttrykk
alt i eitt
stadig
ho måtte alt i eitt kike bort på han
samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
religion, nasjon og identitet – alt i eitt
bli nummer éin
bli best
;
vinne
ein dagen
her om dagen
ein eller annan
noko eller nokon
;
ein viss
;
einkvan
på ein eller annan måte
;
i sentrum av ein eller annan by
;
der inne stod ein eller annan
;
på eit eller anna vis
ein og annan
nokre (få)
eitt og anna
mangt, ymse
kome med eitt og anna hint
eitt og hitt
mangt eit
eitt å gjere
éin utveg eller éi løysing som må veljast
dei har eitt å gjere
;
her er det berre eitt å gjere
gå i eitt
flyte saman
gå i eitt med omgjevnadene
halde fram utan stans
dagen går i eitt, utan pause
i eitt køyr
utan opphald
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i eitt vekk
stadig
han fortalde vitsar i eitt vekk
kome ut på eitt
vere hipp som happ
kvar ein
kvar einskild i ei større mengd
;
alle
utnytte kvar ein dag
;
det finst risiko i kvar ei sak
;
eg lytta til kvart eit ord
;
dei ropte så kvar ein høyrte det
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
med eitt
brått
med éin gong
straks
på ein, to, tre
svært raskt
;
på ein augeblink
vere ferdig på ein, to, tre
;
huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
under eitt
samla
sakene blir handsama under eitt
Artikkelside
snuse
snusa
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje frå
lågtysk
;
truleg
samanheng
med
snute
(
2
II)
Tyding og bruk
kjenne lukta av noko med å dra vêret gjennom nasen
;
lukte granskande
Døme
bikkja snuste og slikka
;
hunden snuste på meg
spionere
(2)
Døme
gå og snuse
;
snuse etter noko
i
overført tyding
: vere nær ved å nå eit mål
Døme
snuse på ny jobb
bruke
snus
(2)
Døme
enkelte av dei har prøvd å snuse
Faste uttrykk
snuse i
stikke nasen i (sakene til anna folk)
snuse opp
spore opp
Artikkelside
rotete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er prega av
rot
(
2
II
, 1)
Døme
ein
rotete
hybel
utan orden
;
slurvete, forvirrra
Døme
rotete
planlegging
;
ein
rotete
person som ikkje held orden på sakene sine
Artikkelside
rotekopp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
kopp
(
2
II)
Tyding og bruk
person som ikkje held orden på sakene sine
;
rotehovud
Artikkelside
få sleng på noko
Tyding og bruk
få skikk på noko
;
få dreis på noko
;
Sjå:
sleng
Døme
no tek vi til å få sleng på sakene
Artikkelside
sleng
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
slenge
(
1
I)
Tyding og bruk
slengjande rørsle
;
kast, sving
Døme
gjere ein sleng med foten
;
få sleng på bilen i ein sving
særmerkt stil
Døme
han har ein eigen sleng på handskrifta
om bukse: ekstra vidde nede i beinet
;
jamfør
slengbukse
Døme
dei gjekk i bukser med sleng
innskot
(2)
,
omkvede
(1)
som etterledd i ord som
ettersleng
mellomsleng
Faste uttrykk
få sleng på noko
få skikk på noko
;
få dreis på noko
no tek vi til å få sleng på sakene
i same slengen
med det same ein er i gang
;
på éin gong
;
samstundes
dei pussa opp badet og tok vaskerommet i same slengen
Artikkelside
slengen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som sleng
eller
slingrar
;
ustø
Døme
kjelken var slengen
ulenkeleg
som slengjer bort sakene sine
hag
(
2
II)
,
hendig
(
1
I)
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100