Avansert søk

31 treff

Nynorskordboka 31 oppslagsord

skipsmåling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

spesiell måling (2, 3) som blir brukt på skip og som beskyttar mot rust og tilgroing

tæring

substantiv hokjønn

Opphav

av tære

Tyding og bruk

  1. det å bruke opp
    Døme
    • tæring på reservelagra
  2. det å etse opp
    Døme
    • tæring og rust på leidningsnettet
  3. eldre nemning på tuberkulose

Faste uttrykk

  • setje tæring etter næring
    avpasse forbruket etter den økonomiske stoda;
    innrette forbruket sitt etter inntekta

tære

tæra

verb

Opphav

norrønt tæra; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. løyse opp;
    etse, smuldre
    Døme
    • rust tærer
  2. slite på, bryte ned;
    jamfør tærande (1)
    Døme
    • lediggang tærer

Faste uttrykk

  • tære opp
    1. gå i oppløysing
      • koparrøyra tærer opp;
      • snøen tærast opp
    2. øydeleggje ved å smuldre eller etse opp
      • syra tærer opp metallet
  • tære på
    1. svekkje, slite, gå ut over
      • det harde arbeidet tærer på han;
      • motgangen tærer på kreftene;
      • sola tærer på snøen
    2. bruke av, forbruke
      • tære på ressursane
  • tære på flesket
    1. svelte
    2. greie seg med det ein har
      • dei må tære på flesket for å få budsjettene i hop

ruste 1

rusta

verb

Tyding og bruk

  1. bli angripen av rust (2, 1);
    bli rusten
    Døme
    • jern rustar lett
  2. i overført tyding: bli svekt;
    miste kraft
    Døme
    • gammal kjærleik rustar ikkje

Faste uttrykk

  • ruste fast
    bli sitjande fast på grunn av rust
    • sverdet er rusta fast i slira
  • ruste opp
    bli øydelagd av rust

stålbørste

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

børste (1, 1) med bust (2) av stive metalltrådar, brukt til å fjerne rust, maling eller liknande

understellsbehandle

understellsbehandla

verb

Tyding og bruk

behandle understell (1) på bil mot rust

kronrust

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

sjukdom på havre og gras som kjem av rustsopp;

ruste opp

Tyding og bruk

bli øydelagd av rust;
Sjå: ruste

danning

substantiv hokjønn

Opphav

av danne (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • danning av rust;
    • danning av ein komité
  2. tileigning (1) av kunnskap, vit og røynsle gjennom oppseding, utdanning og sosialisering
    Døme
    • fremje danning i samfunnet;
    • skulegang er viktig for danninga
  3. resultat av danning (2) som er kjennteikna av innsikt i vesentlege tema og ei verdsvan framferd; jamfør allmenndanning
    Døme
    • ha danning;
    • litterær danning;
    • sakne klassisk danning;
    • syne alminneleg danning

mønje 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin minium ‘sinober’

Tyding og bruk

  1. raudt eller grått pulver som inneheld blyoksid og blir nytta mellom anna i måling og kitt
  2. blanding av mønje (1, 1) og olje til til dømes middel til vern mot rust