Nynorskordboka
understellsbehandle
understellsbehandla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å understellsbehandlaå understellsbehandle | understellsbehandlar | understellsbehandla | har understellsbehandla | understellsbehandl!understellsbehandla!understellsbehandle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| understellsbehandla + substantiv | understellsbehandla + substantiv | den/det understellsbehandla + substantiv | understellsbehandla + substantiv | understellsbehandlande |
Tyding og bruk
behandle understell (1) (på) mot rust
Døme
- understellsbehandle bilen