Avansert søk

43 treff

Nynorskordboka 43 oppslagsord

vandrande ugras

Tyding og bruk

fleirårig ugras som formeirar og spreier seg både med utløparar frå rota og med frø eller sporar;
Sjå: vandre

vandre

vandra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. gå (roleg)
    Døme
    • vandre rundt føremålslaust;
    • vi vandrar hand i hand;
    • dei vandra stien heilt til topps
    • brukt som adjektiv:
      • han ser ut som eit vandrande juletre i den påkledninga
  2. gå eller fare frå stad til stad;
    Døme
    • laksen vandrar;
    • ho lét blikket vandre langs stolradene;
    • vi lét ungane vandre fritt på tunet
    • brukt som adjektiv:
      • vandrande kysttorsk;
      • ein vandrande fant;
      • han var vandrande spiss på fotballbana
  3. i overført tyding: døy
    Døme
    • ho er gammal og klar til å vandre
  4. om abstrakte ting: spreie eller utvikle seg
    Døme
    • eventyra har vandra frå land til land;
    • eg lét tankane vandre
  5. brukt som adjektiv: med like eigenskapar som
    Døme
    • eit vandrande leksikon;
    • du er ein vandrande katastrofe

Faste uttrykk

  • vandrande nyre
    nyre som har unormalt mykje rom til å forskuve seg;
    vandrenyre
  • vandrande ugras
    fleirårig ugras som formeirar og spreier seg både med utløparar frå rota og med frø eller sporar;
    rotugras
  • vandre hedan
    døy;
    ta kvelden (3)
    • han vandra hedan i ein alder av 90 år
  • vandre inn
    flytte frå eit anna land;
    innvandre;
    immigrere
  • vandre ut
    flytte til eit anna land;
    utvandre;
    emigrere

praktærfugl

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stor dykkand med gulraud knute mellom panna og rota på nebbet hos hannen;
Somateria spectabilis

trestomn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kraftig, loddrett del av eit tre som går frå rota og deler seg ut i greiner;

trestamme

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

kraftig, loddrett del av eit tre som går frå rota og deler seg ut i greiner;

snuppe 2

snuppa

verb

Opphav

samanheng med snubbe

Tyding og bruk

knipe av, skjere av eller hogge
Døme
  • maskinen snuppar stråa ved rota

røte

røta

verb

Opphav

norrønt rǿta ‘ta opp med rota’

Faste uttrykk

  • røte seg
    utvikle røter og byrje å vekse;
    slå rot (1)
    • stiklingen har røtt seg

rotstaving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

staving (2) som utgjer rota (1 i eit ord;
jamfør rot (1, 7)

rotskot, rotskott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skot (8) som skyt opp direkte frå rota på plante

rotfylling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å rotfylle
  2. fyllmasse lagd inn i rota i ei tann