Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
26 treff
Nynorskordboka
26
oppslagsord
bort i/borti staur og vegger
Tyding og bruk
riv ruskande gale
;
Sjå:
staur
,
vegg
Døme
forklaringa var bort i staur og vegger
;
saka er borti staur og vegger
Artikkelside
vegg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veggr
;
samanheng
med
vidje
Tyding og bruk
loddrett del av bygning i mur, tre
eller liknande
som dannar side i ein bygning eller i eit rom
;
loddrett flate som skil mellom rom
Døme
veggene på huset var raudmåla
;
døra i veggen mellom stova og kjøkenet
;
hengje bileta opp på veggen
som etterledd i ord som
bakvegg
delevegg
gavlvegg
langvegg
sørvegg
(loddrett) flate som er side i noko
Døme
veggene i kassa
;
veggen i boreholet
i biologi: vev
eller liknande
som fungerer som ein avgrensande del i eit organ
Døme
veggene i livmora
som etterledd i ord som
bukvegg
cellevegg
magevegg
loddrett eller bratt side av fjell
Døme
veggen reiste seg bratt føre oss
som etterledd i ord som
bergvegg
fjellvegg
Faste uttrykk
bort i/borti alle vegger
heilt meiningslaust
prosjektet er bort i alle vegger
;
forslaget var borti alle vegger
bort i/borti staur og vegger
riv ruskande gale
forklaringa var bort i staur og vegger
;
saka er borti staur og vegger
bort i/borti veggene
fullstendig meiningslaust
;
urimeleg
(1)
denne løysinga er jo heilt bort i veggene
;
utvisinga var borti veggene
husets fire vegger
heime
(
2
II
, 1)
;
innandørs
dei held seg innanfor husets fire vegger mesteparten av tida
;
dette må vi halde bak husets fire vegger
i femte veggen
i lause lufta
han satt og glante i femte veggen
;
han heiv papirene i femte veggen
levande vegg
målvakt som ikkje slepp inn mål
møte veggen
(brått) gå tom for krefter
;
bli
utbrend
(2)
måle fanden på veggen
gje ein (altfor) negativ skildring stoda eller framtida
setje til veggs
stoppe motparten i ein diskusjon
eller liknande
med vanskelege spørsmål eller særs overtydande argument, slik at hen blir svar skuldig
sitje i veggene
vere ein del av ein innarbeidd kultur i ei bedrift, ein organisasjon
eller liknande
skrifta på veggen
(høgtideleg) varsel om ulykke og dårlege tider
;
mene tekel
snakke til veggen/ein vegg
snakke til nokon som ikkje lèt seg påverke eller ikkje høyrer på kva ein seier
å snakke til leiinga er som å snakke til veggen
;
når eg stiller spørsmål, så er det som å snakke til ein vegg
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen
;
dei renner hovudet i veggen, uansett kvar dei spør etter hjelp
stå/vere som ein vegg
vere til hinder
;
stengje, hindre
bølgja stod som ein vegg føre oss
;
snøen var som ein vegg ute
om målvakt: ikkje sleppe inn mål
;
stengje buret
ho stod som ein vegg og sleppte ikkje inn eit einaste mål
;
målvakta var som ein vegg gjennom heile kampen
vegg i vegg
ved sida av kvarandre (som naboar)
vi har budd vegg i vegg heile livet
;
han arbeider vegg i vegg med meg
Artikkelside
galen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
galinn
,
opphavleg
‘fortrolla’
;
opphavleg
perfektum partisipp
av
gale
Tyding og bruk
som er frå vitet, frå seg sjølv
Døme
eg trur eg blir galen av dette bråket
;
mannen må jo vere sprøyte galen
;
te seg som galne
styrlaus
,
vill
(4)
, laussleppt
;
sinna
Døme
galne påfunn
;
vere ung og galen
;
bli galen på ein for noko
;
full og galen
svært ihuga, huga
eller
hugteken
;
vill etter
Døme
ho er heilt galen etter han
;
han er galen etter å spele fotball
;
vere galen etter søtt
;
dei er dei galnaste supporterane i landet
som etterledd i ord som
fartsgalen
fotballgalen
jentegalen
brunstig
Døme
kua er galen
som etterledd i ord som
brundgalen
ikkje korrekt
;
feilaktig
,
ukorrekt
,
urett
(
2
II
, 1)
,
vrang
(3)
Døme
ta galen lei
;
rette og galne svar
;
riv ruskande galne opplysningar
;
det er noko gale med motoren
brukt som adverb
klokka går gale
;
dei fór gale i denne saka
ikkje bra
;
uheldig
(3)
,
lei
(
3
III
, 2)
,
ille
(
1
I
, 2)
Døme
ho er ikkje galnare enn at ho klarer seg greitt på eigahand
;
det er noko gale fatt
;
det er for gale at han aldri skulle gifte seg
;
gå frå gale til verre
;
det heldt på å gå gale på køyreturen
;
det er så gale med meg no at eg søv ikkje om nettene
ulovleg, moralsk klanderverdig
Døme
det er gale å lyge
;
dette er gale av deg
;
kome på galne vegar
;
kva har eg eigenleg gjort deg gale?
Faste uttrykk
aldri så gale at det ikkje er godt for noko
ei hending som berre ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noko positivt
Artikkelside
rive
3
III
riva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rífa
og
hrífa
Tyding og bruk
slite i to
eller
fleire bitar
;
få flengje
;
flerre, spjerre
Døme
hunden reiv sauen i hel
;
rive seg opp på piggtråden
;
ungane har rive i stykke plakaten
;
forfattaren riv sundt arket og slengjer det i boset
gni sund
;
skrape
(
2
II
, 1)
,
raspe
(
2
II
, 1)
Døme
rive ost
brukt som adjektiv
rivne gulrøter
gni
,
ripe
(
3
III)
Døme
rive av ei fyrstikk
herje, svi
Døme
gikta riv og slit i kroppen
;
brennevinet reiv i halsen
rykkje, slite
Døme
rive seg i håret
;
rive av seg kleda
;
rive nokon over ende
raske
(
1
I)
,
skrape
(
2
II)
bryte ned, rasere, jamne med jorda
Døme
rive eit hus
;
rive ned og øydeleggje
velte, dytte ned
Døme
rive eit hinder
;
høgdehopparen reiv i første forsøk
Faste uttrykk
bli riven bort/vekk
døy brått og uventa
;
omkome
han vart riven bort i ei ulykke
forsvinne frå marknaden
alle billettane vart rivne vekk
få riven pels
kome uheldig frå noko
rive av seg
fortelje (
til dømes
ein vits) på ståande fot
rive frå seg
gjere seg fort ferdig
dei riv frå seg arbeidet
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rive kjeft
krangle, skjelle (for moro skuld), skråle
rive med
gjere oppglødd
musikken riv folk med
rive med seg
trekkje med seg
flaumen riv med seg huset
fengje, engasjere
musikaren reiv med seg publikum
rive opp
opne brått og hardhendt
han reiv opp døra
rippe opp
rive opp eit sår
rive seg laus
frigjere seg frå
rive til seg
skaffe seg, leggje under seg
Artikkelside
spanande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
spane
(
2
II)
Tyding og bruk
som riv ein med
;
spennande
(
1
I
, 1)
,
interessant
Døme
ei spanande forteljing
;
eit spanande liv
;
eit spanande vareutval
Artikkelside
staur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
staurr
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
tynn påle eller stokk som er tilkvesst i eine enden
Døme
setje korn på staur
;
skifte ut ein staur i skigarden
;
finne ungskog som er høveleg vyrke til staur
som etterledd i
gardstaur
hesjestaur
kornstaur
tynn, spiss stong av anna materiale, særleg jern
;
staurstong
;
jamfør
jernstaur
sta eller toskete person
Døme
ein sur, gammal staur
Faste uttrykk
bere staur
slite med å halde saman noko som sprikjer
bort i/borti staur og vegger
riv ruskande gale
forklaringa var bort i staur og vegger
;
saka er borti staur og vegger
Artikkelside
nase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫs
Tyding og bruk
lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr
;
jamfør
snute
(
2
II
, 1)
Døme
ha krum nase
;
vere tett i nasen
;
det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
som etterledd i ord som
haukenase
oppstopparnase
evne til å lukte (med nasen)
;
luktesans
Døme
hunden har ein skarp nase
i
overført tyding
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noko
;
sans
(2)
,
teft
(3)
Døme
ha nase for det som rører seg i tida
framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
Døme
nasen på eit fly
;
skipet snudde nasen mot aust
;
det var på tide å vende nasen heimover
Faste uttrykk
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
bite seg i nasen på
vere sikker på
få lang nase
bli narra
grine på nasen
vise misnøye
ho grein på nasen av det dårlege resultatet
;
kaffien var kald, og han grein på nasen
gå etter nasen
gå rett fram (utan å vite vegen)
gå med nasen i ein klut
ha sorg
eller
kjenne skam
vere kraftig forkjølt med rennande nase
eg har gått med nasen i ein klut heile jula
gå på nasen
dette framover
ikkje sjå lenger enn nasen rekk
vere kortsynt
med nasen i
heilt oppslukt av, intenst oppteken med
sitje med nasen i ei avis
;
han går konstant med nasen i mobilen
nasen i sky/vêret
brukt om å ha ei overlegen mine eller vere
høg på pæra
utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg
;
sprade forbi alle med nasen i vêret
;
stikke nasen høgt i sky
peike nase av
setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
pusse nasen
snyte seg
rett framfor/for nasen på nokon
like framfor nokon
ho snappa det siste kakestykket rett framfor nasen på meg
;
boka låg rett for nasen på han utan at han fann henne
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rukke på nasen
vise misnøye
som snytt ut av nasen på
oppsiktsvekkjande lik
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
stikke nasen fram
markere seg, bli lagd merke til
;
stikke seg fram
takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
stikke nasen i
blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
ta ved nasen
narre, snyte (nokon)
Artikkelside
gjerde
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gerði
, av
garðr
‘gard’
Tyding og bruk
oppsett vern, stengsel
eller
skilje mellom jordstykke
eller
eigedomar
Døme
dei har sett opp gjerde rundt heile eigedomen
;
han hoppa over gjerdet
;
ho måla gjerdet gult
;
elektrisk gjerde
som etterledd i ord som
hagegjerde
plankegjerde
stakittgjerde
inngjerda jordstykke
nærmaste jorda kring ein gard
;
jorde
(
1
I)
,
bø
(
1
I)
Døme
ute på gjerdet
Faste uttrykk
hoppe/kome ned frå gjerdet
bestemme seg
;
vise standpunkt
veljarane har endeleg hoppa ned ned frå gjerdet
;
til slutt kom ho ned frå gjerdet og stemde ja
rive ned gjerda
fjerne kunstige skilje mellom folk
ho riv ned gjerda i den politiske debatten
sitje/vere på gjerdet
vente med å vise standpunkt, ofte av taktiske grunnar
vi sit litt på gjerdet i denne saka
;
dei er på gjerdet og ser korleis det utviklar seg
Artikkelside
gikt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
sjukdom med smerter i musklar og ledd
Døme
få gikt
;
ha gikt i ledda
;
vere plaga med gikt
;
gikta riv og slit
som etterledd i ord som
leddgikt
Faste uttrykk
ekte gikt
podagra
Artikkelside
spennande
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
spenne
(
3
III)
Tyding og bruk
som riv ein med
;
spanande
,
interessant
Døme
ei spennande forteljing
;
eit spennande reisemål
;
eit nytt og spennande tiltak
;
alt var nytt og spennande
nervepirrande
Døme
oppleve nokre spennande timar
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100