Avansert søk

Nynorskordboka 9 oppslagsord

tinnitus

substantiv hankjønn

Opphav

av latin tinnire ‘ringje, ringle’

Tyding og bruk

i medisin: det å høyre lyd som det ikkje er ei ytre kjelde for;

ringle 3

ringla

verb

Opphav

Faste uttrykk

ringle seg
slyngje seg i ringar
vegen ringla seg fram

ringle seg

Tyding og bruk

slyngje seg i ringar;

Sjå: ringle

Døme

vegen ringla seg fram

ringle 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

leiketøy til å ringle ( med;

jamfør rangle (

rangle 2

rangla

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

lage skramlande eller ringlande lyd;

skramle, ringle (

ringle 2

ringla

verb

Opphav

Tyding og bruk

klinge (, 1), klirre

Døme

ringle med eit nøkkelknippe;
bjøllene ringlar

brukt som adjektiv:
- ringlande bjøller

ringel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å ringle (

Døme

ringel og skrammel

bjølle 2

bjølla

verb

Tyding og bruk

ringle med bjølle

skrangle 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

noko som skranglar, særleg leike for småbarn;

ringle (, rangle (