Nynorskordboka
tinnitus
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein tinnitus | tinnitusen | tinnitusar | tinnitusane |
Opphav
av latin perfektum partisipp av verbet tinnire ‘ringje, ringle’Tyding og bruk
i medisin: det å høyre lyd som det ikkje er ei ytre kjelde for;
plagsam øyresus