Avansert søk

15 treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

villsinne

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vilt sinne;

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Tyding og bruk

  1. som veks eller lever i fri naturtilstand;
    Døme
    • ville planter og dyr;
    • temje ein vill hest;
    • ville hundar
    • brukt som adverb:
      • denne planta veks ikkje vilt;
      • det finst plassar der kattar lever vilt
  2. Døme
    • på ville fjellet;
    • ville og forrivne fjell;
    • eit vilt landskap
  3. som ikkje kan orientere seg;
    Døme
    • gå seg vill
  4. som manglar kontroll eller hemningar;
    Døme
    • ein vill dans;
    • kampen vart villare og villare;
    • vere på vill flukt;
    • vill av raseri;
    • vere vill etter tobakk;
    • føre eit vilt liv;
    • dei ulike meldingane skapte vill forvirring
    • brukt som adverb:
      • slå vilt om seg
  5. som strir mot sunn fornuft;
    Døme
    • det var heilt vilt;
    • er du heilt vill?
    • ein vill plan;
    • vere vill og galen;
    • høyre eit vilt rykte
  6. brukt som forsterkande adverb
    Døme
    • få besøk av vilt framande;
    • vere vilt glad;
    • ei vilt jublande folkemengd

Faste uttrykk

  • i sin villaste fantasi
    innanfor det ein kan førestille seg;
    med all si førestillingsevne
    • eg hadde ikkje i min villaste fantasi trudd eg skulle vinne
  • på ville vegar
    1. på ein stad der ein ikkje skal vere;
      på avvegar
      • gjerdet vart øydelagt av ein bil på ville vegar;
      • treffe på ein grevling på ville vegar
    2. på villspor når det gjeld moral, fornuft, fakta eller liknande
      • når vanlege folk ikkje har råd til mat, då er vi på ville vegar;
      • eg er redd ho har hamna på ville vegar i livet

avsindig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

frå seg;
Døme
  • vere avsindig av raseri
  • brukt som adverb
    • vere avsindig rik

vulkan

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av Vulcanus, namn på den romerske eldguden som ein trudde hadde smie i vulkanane

Tyding og bruk

  1. stad (ofte kjegleforma fjell) med opning i jordskorpa der magma og gass bryt fram frå det indre av jorda under utbrot;
    eldsprutande fjell
    Døme
    • det spruta eld og rann lava frå vulkanen;
    • ein slokna vulkan
  2. i overført tyding: (person med) sterke kjensler som kan gje seg kraftige uttrykk
    Døme
    • han vart ein vulkan av raseri

Faste uttrykk

  • leve på ein vulkan
    leve under svært ustabile, utrygge tilhøve

furore

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk, av latin furor ‘raseri’; samanheng med furie

Tyding og bruk

stormande fagning;
stor lykke;
Døme
  • ho vekte furore som songstjerne

Faste uttrykk

  • gjere furore
    vekkje oppsikt
    • Island gjer internasjonal furore i både handball og fotball

flamme 2

flamma

verb

Tyding og bruk

  1. brenne med lysande flamme (1, 1);
    Døme
    • bålet flamma
  2. lyse opp (med raude og gule fargar)
    Døme
    • sola flammar over øya
  3. syne teikn på sterk affekt;
    jamfør flammande
    Døme
    • auga flamma av raseri
  4. flette (band) i mange fargar

Faste uttrykk

  • flamme opp
    1. ta til å brenne kraftig igjen
      • brannen flammar opp;
      • bålet flamma opp att
    2. ta til med ny styrke;
      brått og kraftig kome til syne
      • sinne og hat flamma opp;
      • krigen flamma opp att;
      • det flamma opp ein ilter debatt i partiet
    3. brått syne teikn på sterk affekt
      • auga flamma opp

raserianfall

substantiv inkjekjønn

Opphav

av raseri og anfall

Tyding og bruk

kraftig utbrot av sinne

eksplosjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; av eksplodere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bli skadd i ein eksplosjon;
    • avisa fekk melding om ein eksplosjon i ein bubil
  2. brått utbrot av kjensler, sanseinntrykk eller liknande
    Døme
    • ein eksplosjon av raseri;
    • ein eksplosjon av lyd og farge
  3. rask og veldig auke
    Døme
    • det har skjedd ein eksplosjon i forbruket;
    • me ser ein eksplosjon i talet på saker som er relaterte til narkotika

frenesi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå seinlatin; av gresk phren ‘mellomgolv, hug, forstand’

Tyding og bruk

(sjukleg) raseri, vanvit

innbiten

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som vitnar om undertrykt raseri
    Døme
    • han fekk eit innbite uttrykk i andletet
  2. Døme
    • han var ein innbiten motstandar av nazismen