Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
87 treff
Nynorskordboka
87
oppslagsord
stæsje
stæsja
verb
Vis bøying
Opphav
av
stæsj
Tyding og bruk
pynte eller leggje til ekstra utstyr
;
stase opp/til/ut
Døme
stæsje opp bilen for sal
;
alle hadde pynta og stæsja seg heilt likt
Artikkelside
stæsj
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av engelsk
stash
‘noko som er gøymt unna’
Tyding og bruk
overdådig eller uviktig ting
eller
utstyr
;
staffasje
(1)
Døme
kjøpe mykje stæsj til å pynte lokalet med
;
bilen har både ryggekamera og diverse ekstra stæsj
Artikkelside
style
styla
verb
Vis bøying
Uttale
staile
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
gje ein bestemd
stil
(4)
;
pynte
, fikse på
Døme
klippe og style håret før bryllaupet
;
jobben hans er å møblere og style bustader
Artikkelside
barbie
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
varemerke
Tyding og bruk
dokke
(
1
I
, 1)
i hard plast som skal modellere ei kvinne, til å kle av og på og pynte
Døme
sy eigne klede til barbien
;
ynskje seg ei bok og ikkje ein barbie til jul
i
overført tyding
: kvinne som blir oppfatta som svært pynta og kunstig
Døme
sjå ut som ein levande barbie
Artikkelside
snyrte
snyrta
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
snerte
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere fin
;
pynte
,
stase
Døme
snyrte seg
Faste uttrykk
snyrte opp
rydde opp, stelle til
Artikkelside
vårlauk
,
vårløk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
matlauk som blir hausta tidleg, ofte kvit
kepalauk
Døme
ein bunt vårlauk
;
pynte gryteretten med vårlauk
Artikkelside
gris
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gríss
Tyding og bruk
husdyr av
svinefamilien
med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne
;
tamsvin
Døme
halde gris og sau
;
slakte grisen til jul
;
feit som ein gris
ureinsleg eller slurven person
Døme
ikkje søl slik, din gris!
uanstendig eller umoralsk person
Døme
ein gammal gris
kortspel for barn
Døme
skal vi spele gris?
Faste uttrykk
alt går i grisen
uttrykk for ikkje å vere kresen
fy til grisen
brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
fy til grisen, så kjedeleg det er!
hyle/skrike som ein stukken gris
skrike høgt og skjerande, særleg av smerte
ikkje likne grisen
vere uakseptabel eller forkasteleg
;
vere dårleg eller meiningslaus
dette liknar ikkje grisen!
pynte/sminke grisen
framstille noko betre enn det er
;
pynte/sminke brura
,
pynte/sminke liket
politikarane forsøkjer å pynte grisen for å overtyde veljarane
;
asfalteringa vart gjord for å sminke grisen
Artikkelside
rosemåle
rosemåla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
i norsk folkekunst: måle blomstrar, blad
eller
andre figurar som
ornament
;
jamfør
rosemåling
(1)
Døme
rosemåle ei kiste
i
overført tyding
: framstille noko som betre eller finare enn det i røynda er
;
pynte på
,
idealisere
,
idyllisere
Døme
rosemåle
tilhøva i eit land
Artikkelside
sukring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å ha sukker i eller strø sukker på
i overført tyding: det å pynte på noko
;
jamfør
sukre pilla
Døme
sukring av vedtaket
Artikkelside
slette over
Tyding og bruk
gjere godt att
;
glatte over
;
pynte på
;
Sjå:
slette
Artikkelside
1
2
3
…
9
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
9
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100