Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
159 treff
Nynorskordboka
159
oppslagsord
ungdomsminne
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
minne
(
1
I
, 2)
frå ungdomstida
Døme
glade ungdomsminne
;
han fortapte seg i ungdomsminna
Artikkelside
hund
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hundr
Tyding og bruk
husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver
;
Canis familiaris
Døme
gå tur med hunden
;
høyre hundane gøy
;
folk som held hund
;
gjere eit søk med hund
som etterledd i ord som
buhund
elghund
fuglehund
politihund
trekkhund
rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
Døme
din feige hund!
brukt som kraftuttrykk:
pokker
,
fanden
(
1
I)
Døme
kva hunden er dette for noko!
fy hunden for ein dag det vart!
brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein
hund
(1)
Døme
Den store hunden
;
Den vesle hunden
Faste uttrykk
der ligg hunden gravlagd
dette er den den verkelege årsaka
;
slik heng det saman
ein hund etter
svært lysten på
;
vill etter
ein hund etter ros
;
ho var ein hund etter å lese
ein vittig hund
ein vittig, morosam person
galne hundar får rive skinn
den som er uvyrden, får svi for det
gå i hundane
gå til grunne
ikkje skode hunden på håra
ikkje døme nokon etter det ytre
raude hundar
barnesjukdom med raudt utslett
;
Rubella
som ein hund
brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
fryse som ein hund
;
vere lydig som ein hund
som hund og katt
i stadig fiendskap
dei levde som hund og katt
Artikkelside
kraftig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
full av kraft
;
sterk
(1)
Døme
ein kraftig kar
;
ein kraftig motor
med stor styrke
;
hard
Døme
eit kraftig slag i hovudet
;
jordskjelvet vart etterfølgt av eit enda kraftigare skjelv
;
den kraftigaste stormen i manns minne
verknadsfull
Døme
setje ein kraftig stoppar for noko
styrkjande
;
næringsrik
Døme
god og kraftig mat
brukt som adverb:
ofseleg
,
høglydt
;
mykje
(
1
I)
Døme
protestere kraftig
;
prisane går kraftig opp
Artikkelside
tørkeår
,
turkeår
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
tørke
(
2
II)
Tyding og bruk
år med lite nedbør
Døme
det verste tørkeåret i manns minne
Artikkelside
strøyme
1
I
strøyma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
streyma
;
av
straum
Tyding og bruk
flyte i sterk straum
;
fløyme
(1)
Døme
vatn strøymer over vegbana
;
regnet
strøymer
ned
;
tårene strøymde
kome i store mengder
Døme
gåvene
strøymer
inn
;
gamle minne
strøymer
på
;
turistar strøymer til Vestlandet
;
folk strøymde ut frå konsertsalen
om lyd eller andre sanseinntrykk:
lyde
(
2
II)
,
velle
Døme
det strøymde musikk ut gjennom vindauget
Faste uttrykk
strøyme over
gje tydeleg uttrykk for noko
strøyme
over av ihuge for saka
Artikkelside
støtte
1
I
,
stytte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
støtte
(
2
II)
Tyding og bruk
noko fast som tener til å bere, stive av
eller
stø
(
4
IV
, 1)
noko
;
stø
(
2
II)
Døme
veggen var stiva av med støtter
bauta, skulptur
eller liknande
som er sett opp til minne om noko eller nokon
;
minnesmerke
(1)
, monument
;
sule
(
1
I)
Døme
reise ei
støtte
til minne om dei falne
som etterledd i ord som
gravstøtte
minnestøtte
noko å stø seg på
Døme
eit møbel med god støtte for kroppen
person, institusjon
eller liknande
som er til hjelp med noko
;
hjelp
(1)
,
assistanse
Døme
vere ei hjelp og
støtte
for dei gamle foreldra sine
;
vere ei moralsk
støtte
;
framlegget fekk
støtte
frå fleire
;
få
støtte
for synet sitt
økonomisk hjelp
;
stønad
Faste uttrykk
stiv som ei støtte
heilt urørleg
;
heilt stiv
stå stiv som ei støtte i vinden
;
tante vart stiv som ei støtte da ho såg han
Artikkelside
knyte
2
II
knyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
knýta
Tyding og bruk
lage ein knute
;
binde saman
;
feste med knute
Døme
knyte ein knute på tauet
;
knyte slipset
;
knyte endane saman
;
mora knyter lissene for sonen sin
;
han knytte i hop posen og kasta han i bosspannet
i
overført tyding
: setje eller vere i samband med
;
assosiere
Døme
ho er knytt til helsetenesta
;
det knyter seg mange minne til dette
i
overført tyding
: feste til nokon med kjensler
Døme
ho var sterkt knytt til far sin
Faste uttrykk
knyte handa
dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball
knyte neven
dra fingertuppane hardt mot handloven så handa blir forma som ein ball, ofte som uttrykk for sinne
;
jamfør
knyttneve
knyte opp
løyse (ein knute)
knyte opp forklebanda
knyte opp mot
lage samband med
politidistriktet skal knytast opp mot eit hovudkvarter i Bergen
knyte seg
dra seg saman
;
klemme
det knyter seg for bringa
om blomsterbotn: svelle opp til kart
epla knyter seg
Artikkelside
konkret
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
concrescere
‘vekse saman’
Tyding og bruk
som ein kan oppfatte med sansane
;
som byggjer på røynlege forhold, er knytt til ein viss situasjon, samanheng
eller liknande
;
handgripeleg, røyndomsnær
;
motsett
abstrakt
(
3
III
, 1)
Døme
ei konkret sak
;
ha konkrete planar for noko
;
eit konkret minne
i
språkvitskap
: som nemner noko som ein einskildting i den fysiske verda
;
motsett
abstrakt
(
3
III
, 2)
Døme
konkrete substantiv
i biletkunst, litteratur og musikk: prega av
konkretismen
Døme
ein konsert med konkret musikk
Artikkelside
zeugma
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Uttale
seu´gma
,
søy´gma
eller
sæu´gma
Opphav
frå
gresk
‘samband’
Tyding og bruk
stilfigur som går ut på å sideordne to ledd som ikkje er vanlege å sideordne grunna semantiske eller syntaktiske skilnader
Døme
'reise heim med bil og gode minne' er eit døme på zeugma
Artikkelside
bleik
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
bleikr
Tyding og bruk
med svak farge
;
lys
(
2
II)
,
kvitleg
Døme
det bleike lyset frå ei lyspære
brukt som adverb
bleikt rosa
om andletsfarge: kvit,
blodlaus
Døme
bleik som eit lik
uvillig til å vere med
;
feig
,
redd
Døme
kom igjen og ikkje ver bleik!
svak, kraftlaus
Døme
ein bleik innsats
vag, utydeleg
Døme
ha eit bleikt minne om noko
Faste uttrykk
bleik om nebbet
om andletsutrykk: redd og rådvill
Artikkelside
1
2
3
…
16
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
16
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100