Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
16 treff
Nynorskordboka
16
oppslagsord
utladd
,
utlada
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
tømd for elektrisitet
Døme
eit utladd batteri
i
overført tyding
: tappa for energi og krefter
Døme
hen var totalt utladd etter løpet
;
mentalt utladd
Artikkelside
styrke
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
styrkr
;
samanheng med
sterk
Tyding og bruk
det å vere fysisk sterk
;
kraft
(
1
I
, 3)
,
makt
(3)
Døme
guten har styrke for ein vaksen
som etterledd i ord som
kroppsstyrke
muskelstyrke
det å være mentalt eller sjeleg sterk
;
evne til å halde ut noko
Døme
be om styrke til å takle presset
;
den mentale styrken hans er enorm
som etterledd i ord som
karakterstyrke
viljestyrke
intensitet
,
kraft
(
1
I
, 1)
Døme
stormen avtok i styrke
;
skru opp styrken på full guffe
som etterledd i ord som
lydstyrke
lysstyrke
vindstyrke
eigenskap som gjev ein fordel eller eit overtak
;
fordel
,
fortrinn
,
føremon
(2)
Døme
styrken i laget var farten
organisert flokk
;
avdeling
(3)
Døme
dei militære styrkane
som etterledd i ord som
arbeidsstyrke
bakkestyrke
fredsstyrke
evne til å hefte
eller
vere fast
;
fastleik
(1)
som etterledd i ord som
brotstyrke
heftstyrke
Faste uttrykk
hevde med styrke
tale sterkt og energisk (for noko)
ståande styrkar
tropp
(2)
som er i beredskap og klare til kamp
Artikkelside
gittercelle
,
gitterselle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i
fleirtal
:
celler
i
tinninglappen
i hjernen som er viktig for stadsansen og evna til å orientere seg
Døme
gittercellene teiknar eit mentalt kart for oss
;
oppdaginga av gittercellene førte til Nobel-prisen i 2014
Artikkelside
tak
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tak
Tyding og bruk
det å
ta
(1)
;
grep
(1)
Døme
få godt tak
;
ta tak i tauet
;
sleppe taket i rattet
;
ho greip tak i armen hans
det at noko festar seg
;
feste, hald
Døme
få tak med spettet
;
elden fekk tak
;
vinteren sleppte taket
herredøme, kontroll
Døme
ho har eit tak på meg
;
få taket på motstandaren
;
læraren har mista taket på elevane
(kraftig) rørsle med arm, hand
eller
reiskap
;
strøk, drag
Døme
symje med rolege tak
;
eit tak med ljåen
;
eit tak på fela
som etterledd i ord som
spadetak
symjetak
åretak
det å
takast
(2)
;
styrkeprøve
Døme
ta eit tak med nokon
som etterledd i ord som
basketak
ryggtak
det å anstrengje seg
;
fysisk eller mentalt krafttak
;
pårøyning
Døme
ta det tyngste taket
;
eit liv med harde stunder og tunge tak
kraft og mot til å gjere noko
;
viljestyrke,
framtak
(2)
Døme
det er ikkje tak i han
brått åtak av sjukdom, smerte
eller liknande
;
ri
(
1
I
, 1)
Døme
sjukdomen kjem i harde tak
avgrensa strekning
;
(kort) periode
;
einskilt tilfelle
;
bolk, etappe, rykk
Døme
i eitt tak
;
rykkje fram i tak
;
arbeide i tak
;
dei måtte vente eit tak
del av reiskap som ein held i
;
jamfør
handtak
(1)
brukt som etterledd i samansetningar: stad der ein tek ut noko
i ord som
grustak
sandtak
Faste uttrykk
ta seg på tak
ta seg saman
tak om tak
av og til
Artikkelside
senildement
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
eldre nemning for å vere mentalt svekt på grunn av alderdom
;
jamfør
demens
Artikkelside
senil
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
senex
‘gammal’
Tyding og bruk
(mentalt) svekt
på grunn av
alderdom
Artikkelside
pære
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
pera
‘pæretre’
;
frå
latin
pirum
‘pære’
Tyding og bruk
frukt av
pæretre
Døme
ete ei pære
glaskolbe som liknar på ei
pære
(
1
I
, 1)
, med glødetråd eller
lysdiode
til elektrisk straum
Døme
skifte pære i lampa
som etterledd i ord som
LED-pære
lyspære
sparepære
Faste uttrykk
blaut på pæra
mentalt svekt
;
sløv
høg på pæra
overlegen, sjølvsikker
Artikkelside
panser
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
panzari
,
gjennom
lågtysk
,
frå
italiensk
;
av
latin
av
pantex
‘buk’, opphavleg ‘rustning som dekkjer buken’
Tyding og bruk
dekke eller kledning av metall som beskyttar noko eller nokon
Døme
panseret redda riddaren
;
prosjektila trengde inn i panseret på toget
;
bankkvelven er beskytta av eit tjukt panser
i
overført tyding
: mentalt vern
Døme
når ho blir stressa, trekkjer ho seg bak panseret
;
han har stengt seg inne bak eit panser
lok over motorrommet i ein bil
horn-
eller
beinskjold hos visse dyr
Faste uttrykk
i panser og plate
i full
rustning
Artikkelside
kople
kopla
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
koppelen
;
jamfør
koppel
Tyding og bruk
binde saman hundar i
koppel
(1)
;
setje
koppel
(2)
på hund
feste to
eller
fleire einskilddelar saman
;
binde saman
Døme
kople saman systema
;
kople til høgtalaren
bringe saman
;
sameine
Døme
dei kopla politikarar og næringsliv
finne samanheng mellom fenomen, hendingar eller personar
Døme
kople lyd med bokstav
formidle kontakt mellom to personar
Døme
ho kopla forfattaren med den kjende saksofonisten
Faste uttrykk
kople av
ta pause frå noko
;
slappe av
kople av frå kjas og mas i byen
kople frå
bryte sambinding med
;
losne frå
kople frå vogna
kople inn
setje ei eining i samband med ei anna
;
setje i funksjon
;
slå på
kople inn straumen
involvere i ei sak eller ein prosess
politiet er kopla inn
kople om
endre sambandet mellom delar, gjenstandar eller nettverk
kople om leidningane
endre tankemønster
eller liknande
det er ikkje lett å kople om mentalt
kople opp
setje i drift
;
montere
kople opp nytt datautstyr
kople opp mot
bringe ei eining i kontakt med ei anna
høgspentlinjene skal koplast opp mot sjøkabelen
knyte eit forhold eller ei sak til noko anna
ulykka vart kopla opp mot alkoholbruken i gjengen
kople ut
setje ut av funksjon
;
slå av
kople ut straumen
slutte å tenkje på
no må du prøve å kople ut problema
Artikkelside
blaut
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
blautr
;
i
tyding
4
innverknad
frå
norrønt
blauðr
‘forsagt, feig’
Tyding og bruk
særs våt
;
gjennomvåt
Døme
blaut snø
;
skjorta var så blaut at eg kunne vri vatn ut av henne
;
bli blaut på beina
som lett gjev etter for trykk
;
mjuk
(1)
Døme
blautt metall
;
den blaute ganen
flau, tåpeleg
Døme
fortelje blaute vitsar
;
den der var blaut!
om person: lett å røre
eller
skremme
;
nærtakande
Faste uttrykk
blaut på pæra
mentalt svekt
;
sløv
blaute konsonantar
konsonantar som i visse stillingar har endra seg frå ustemde (
p
,
t
,
k
) til stemde (
b
,
d
,
g
), i visse dialekter i Agder og Rogaland
;
til skilnad frå
harde konsonantar
blautt vatn
kalkfattig vatn
;
mjukt vatn
den blaute kyststripa
dialektområde i Agder og Rogaland med overgang frå
p
,
t
,
k
til
b
,
d
,
g
i visse stillingar
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100