Avansert søk

49 treff

Nynorskordboka 49 oppslagsord

truskapslovnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lovnad om truskap
Døme
  • gje truskapslovnad til flagget og fedrelandet

vallovnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lovnad frå ein kandidat eller eit parti før eit val (3, 2)

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

  1. få til å breste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite laust;
    Døme
    • bryte foten;
    • ho braut armen;
    • eg har diverre brote sund hamarskaftet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Døme
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: kome som brenningar (2
    Døme
    • bølgjene bryt mot stranda
  4. minske (1) verknaden av;
    Døme
    • moloen bryt bølgjene
  5. drive med bryting (3)
    Døme
    • bryte mot nokon frå ein annan klubb
  6. endre retning på noko
    Døme
    • linsa bryt lysstrålane
  7. få noko til å stogge;
    gjere slutt på noko
    Døme
    • bryte ei telefonsamtale;
    • mange deltakarar måtte bryte løpet
  8. la vere å oppfylle eller rette seg etter
    Døme
    • bryte lova;
    • dei braut helgefreden;
    • bryte ein lovnad
  9. Døme
    • bryte ein kode

Faste uttrykk

  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • bryte av
    1. knekkje eller brekke av
      • bryte av greiner på treet
    2. avbryte
      • bryte av utdanninga
  • bryte fram
    bli synleg;
    kome til uttrykk
    • gleda kunne bryte fram;
    • uviljen braut fram
  • bryte gjennom
    1. kome fram;
      bli synleg
      • sola bryt gjennom skydekket
    2. slå gjennom;
      bli kjend
      • han braut gjennom som standupkomikar
  • bryte handbak
    delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • ho braut inn med ein kommentar
  • bryte med
    1. sjå bort frå;
      ignorere
      • bryte med reglane
    2. vende seg bort frå noko eller nokon;
      gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
      • bryte med narkotikamiljøet
  • bryte ned
    1. rive over ende
      • ho ville bryte ned hagegjerdet
    2. løyse opp
      • det tek tid å bryte ned plast i naturen
    3. svekkje, øydeleggje
      • bryte ned fordomar
  • bryte opp
    1. opne med makt
      • han braut opp døra
    2. dra av stad
      • gjestene braut opp ved sjutida
  • bryte på
    snakke (eit språk) med aksent
    • bryte på tysken
  • bryte saman
    1. gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    2. uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    3. bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • bryte seg fram
    trengje seg fram med makt
    • storindustrien braut seg fram;
    • innestengd gråt braut seg fram
  • bryte seg gjennom
    trengje gjennom
    • bryte seg gjennom isen
  • bryte seg inn
    ta seg inn gjennom stengsel utan lov
    • han braut seg inn på hotellrommet
  • bryte ut
    1. gje uttrykk for kjensler
      • bryte ut i song
    2. bli synleg;
      gjere seg gjeldande
      • ein epidemi kan bryte ut
    3. kome seg vekk frå
      • bryte ut av køen

på ære og samvit

Tyding og bruk

brukt som høgtideleg lovnad;
Sjå: samvit, ære
Døme
  • eg lovar på ære og samvit å hjelpe deg

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt æra; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. heiderleg omdøme;
    Døme
    • vinne ære;
    • trå etter rikdom og ære;
    • det står mykje ære på spel
  2. teikn på vyrdnad eller påskjøning;
    Døme
    • det var ei stor ære å få ei slik utmerking;
    • ha den tvilsame æra av å bli utskjelt;
    • kjenne det som ei ære å bli spurd
  3. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • få erstatning for tapt ære;
    • krenkje æra til nokon;
    • setje æra si inn på noko
  4. Døme
    • ikkje ha ære i livet;
    • eg er ein mann av ære
    • i høgtideleg lovnad:
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. handling eller oppgåve (på vegner av eller til ære for nokon);
    Døme
    • gjere nokon ei ære;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på
    rose eller hylle (nokon)
    • dei gjorde ære på forfattaren under lanseringa
  • gå på æra laus
    ramme eller krenkje ærekjensla til nokon
    • dei dårlege resultata går på æra laus
  • ha/få æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
    • dei frivillige har all æra for framgangen;
    • mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ein så fin barndom
  • på ære og samvit
    brukt som høgtideleg lovnad
    • eg lovar på ære og samvit å hjelpe deg
  • til ære for nokon
    for å heidre eller hylle nokon
    • monumentet er til ære for dei som omkom i ulykka;
    • songen er til ære for deg
  • vise nokon den siste æra
    vere til stades i gravferda til nokon
  • ære vere
    brukt for å uttrykkje stor takksemd eller heider til nokon
    • ære vere dei som tok kampen for eit meir likestilt samfunn

bort

adverb

Opphav

norrønt brott(u), burt(u) av í (á) braut (brott) ‘i veg’; jamfør braut

Tyding og bruk

  1. frå ein stad (der nokon eller noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna av stad, av garde;
    til skilnad frå ned (1) og opp (1)
    Døme
    • gå dit bort!
    • fare langt bort;
    • kome bort frå;
    • bort om fjorden;
    • gå bort til nokon;
    • sjå bort i vegen;
    • bort på brua;
    • eg skal bort i kveld
  2. i ei anna lei
    Døme
    • snu seg bort;
    • vende seg bort
  3. frå ein person si eige til ein annan person
    Døme
    • auksjonere bort;
    • byte bort;
    • gje bort;
    • leige bort
  4. ut or syne;
    ikkje å sjå meir;
    Døme
    • kome bort;
    • somle bort;
    • gløyme bort;
    • hefte bort tida;
    • visne bort

Faste uttrykk

  • falle bort
    ikkje gjelde meir;
    bli borte;
    døy
  • gjere seg bort
    prestere dårleg;
    skjemme seg ut
  • gå bort
    1. verte borte;
      forsvinne
      • flekken gjekk bort
    2. døy
      • han gjekk bort etter kort tids sjukdom
    3. vitje andre
  • gå seg bort
    gå seg vill
  • koke bort
    gå i oppløysing;
    ikkje bli noko av
    • saka kokte bort;
    • koke bort i ingenting
  • kome bort i
    1. røre, snerte nokon eller noko
      • bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
    2. bli innblanda i (noko)
      • kome bort i uheldige miljø
  • love bort
    gjere lovnad om å gje noko
  • rive bort
    få til å døy
  • slå bort
    òg: ikkje vilje tale om (noko)

stipulere

stipulera

verb

Opphav

frå latin ‘ta lovnad av nokon’

Tyding og bruk

rekne ut;
fastsetje (med avtale eller kontrakt)
Døme
  • prisen er stipulert til 250 kr per m2;
  • byggjekostnadene er stipulerte til 3,4 millionar kroner

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Tyding og bruk

  1. som utgjer den eine av to (meir eller mindre like store) delar
    Døme
    • dei delte og fekk eit halvt eple kvar;
    • ein halv liter;
    • to og ein halv
    • brukt som substantiv
      • ikkje det halve;
      • det halve hadde vore meir enn nok;
      • ein halv må vere lov
  2. om mengde, fart eller anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Døme
    • ei halv flaske;
    • ta ein halv øl;
    • båten gjekk med halv fart
  3. om klokkeslett: 30 minutt før heil time
    Døme
    • klokka er halv ni, altså 08.30 eller 20.30
  4. som utgjer opp til halvdelen av noko;
    delvis (2), nesten
    Døme
    • oppleve det som ein halv fridag;
    • ein halv siger
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, i ein viss mon
    Døme
    • han sa det halvt i spøk;
    • dei sat halvt smilande;
    • ho stirra halvt forbi han
  6. om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar og liknande: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
    Døme
    • ein halv lovnad;
    • eit halvt svar;
    • ta halve standpunkt

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    ei halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på innerlomma
  • ein halv gong
    femti prosent (meir);
    ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik eller liknande
    • utgiftene vart ein halv gong større;
    • dreie mutteren ein halv gong til;
    • den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
  • flagge på halv stong
    la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • med eit halvt auge
    med ein gong, med å sjå berre lausleg
    • at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • på halv tolv
    ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • det har gått litt på halv tolv i det siste

votere

votera

verb

Opphav

gjennom engelsk eller fransk, frå mellomalderlatin, av latin votum ‘lovnad, ynske’; jamfør votum

Tyding og bruk

halde røysting;
Døme
  • votere for noko;
  • votere mot noko;
  • dei voterte over forslaget

Faste uttrykk

  • votere inn
    røyste inn (i eit parti, styre eller liknande)
    • votere inn nye medlemer
  • votere ned
    røyste over og vrake

samvit, samvett

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, etter latin conscientia ‘medvit’; jamfør norrønt samvizka ‘medvit, samvit’

Tyding og bruk

medvit om kva som er rett eller urett, i samfunnet eller mellom menneske;
kjensle av kva ein bør eller ikkje bør gjere
Døme
  • ha godt samvit;
  • ha dårleg samvit;
  • sosialt samvit;
  • ho hadde eit vake samvit;
  • eg har ikkje samvit til å gå frå han

Faste uttrykk

  • ha noko på samvitet
    1. vere ansvarleg for noko kritikkverdig, ofte ulovleg;
      vere skuldig i noko
      • geriljaen hadde mange menneskeliv på samvitet
    2. vere opphavet til noko
      • ho har fleire bøker på samvitet
  • på ære og samvit
    brukt som høgtideleg lovnad
    • eg lovar på ære og samvit å hjelpe deg