Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
242 treff

Nynorskordboka 242 oppslagsord

stølne, størne

stølna, størna

verb

Opphav

norrønt stirðna

Tyding og bruk

stivne
Døme
  • kjenne at ein stølner etter den lange turen
Artikkelside

skreve

skreva

verb
kløyvd infinitiv: skreva

Opphav

norrønt skrefa

Tyding og bruk

  1. ha eller setje føtene ut til sida;
    setje ein fot på kvar side av noko;
    sprikje
    Døme
    • stå og skreve;
    • han skrevar over sykkelen;
    • på biletet ligg ei dame og skrevar
  2. gå med lange steg
    Døme
    • skreve i veg;
    • dei skreva over gjerdet
Artikkelside

vere godt vand

Tyding og bruk

ha pleidd å leve under gode tilhøve;
vere bortskjemd;
Sjå: vand
Døme
  • dei er godt vande etter den lange ferien
Artikkelside

vanilje

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå spansk diminutiv av vaina ‘belg, skjede’; same opphav som vagina

Tyding og bruk

  1. plante av slekta Vanilla i orkidéfamilien med lange kapslar som inneheld små, svarte frø
  2. frukt av vanilje (1)
  3. tørka vanilje (2), brukt som smakstilsetjing i til dømes sausar, is og puddingar
Artikkelside

vand 1

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av venje

Tyding og bruk

  1. som er komen i vane med noko;
    Døme
    • vere vand til hardt arbeid;
    • dei er vande med mykje trening
  2. som har røynsle;
    Døme
    • vande fiskarar får arbeid;
    • bakaren kjevlar ut deigen med vande hender
  3. som hender ofte;
    som er alminneleg;
    Døme
    • finne sin vande plass;
    • arbeidet gjekk sin vande gang

Faste uttrykk

  • vere godt vand
    ha pleidd å leve under gode tilhøve;
    vere bortskjemd
    • dei er godt vande etter den lange ferien
Artikkelside

steinfluge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

insekt med lang kropp og lange følehorn, av ordenen Plecoptera
Artikkelside

whiskers

substantiv hankjønn

Uttale

visˊkers

Opphav

frå engelsk av whisk ‘børste, feie’; jamfør visk

Tyding og bruk

Døme
  • ein oppfarande mann med lange whiskers
Artikkelside

vårjamdøgn, vårjamdøger

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

døgn der dag og natt er like lange om våren (til vanleg 20. eller 21. mars);
jamfør jamdøgn
Artikkelside

villsvin

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt villisvín

Tyding og bruk

mellomstort dyr i svinefamilien med lange støyttenner og stiv pels;
Sus scrofa
Døme
  • jakte på villsvin
Artikkelside

oskeonsdag

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin dies cineris, på grunn av skikken med å strø oske på hovudet denne dagen

Tyding og bruk

onsdag etter fastelavn, første dag i den førti dagar lange fasta før påske
Artikkelside