Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
71 treff
Nynorskordboka
71
oppslagsord
noko av ein …
Tyding og bruk
langt på veg ein
;
ein nokså stor
;
Sjå:
nokon
Døme
han var noko av ein luring
;
det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
Artikkelside
nokon
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, samandrege av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikkje veit eg kven’
Tyding og bruk
ein eller annan, eit eller anna
;
ein viss, einkvan
;
somme, visse
Døme
er det
nokon
kiosk i nærleiken?
treng du noka ny skjorte?
finst det noko svar?
har du vore der
nokon
gong?
du må ikkje gå
nokon
stad!
eg har ikkje høyrt
nokon
ting
;
har du
nokon
som helst grunn til å klage?
dei kjøpte nokre pærer
brukt som substantiv:
det er noko i vegen med bilen
;
det hende meg noko underleg i går
;
nokre var samde, andre protesterte
;
det er
nokon
som spør etter deg
kven som helst (annan)
;
kvar ein
;
alle
Døme
ho syng så godt som
nokon
;
ho arbeidde hardare enn nokon mann
om mengd, omfang, tal, grad
eller liknande
: ein del, litt
;
atskilleg, monaleg
Døme
i
nokon
grad
;
er 50 år
nokon
alder?
ha noko pengar
;
ein noko eldre bil
;
det er ikkje noko att av kaka
;
kva er dette for noko?
noko rart noko
;
det er da enda noko
;
det hjelpte nok noko
;
ho er ikkje noko tess
;
stakken er noko for sid
;
har du sett noko til han?
brukt i utrop med ‘for’
Døme
for noko tull!
for nokre bilar dei har!
Faste uttrykk
det er noko med alt
ingen ting er utan lyte
ikkje bli noko av
ikkje hende
;
ikkje bli gjennomført
festen vart ikkje noko av
ikkje nokon
ingen
han hadde ikkje noko problem med oppgåva
;
det er ikkje noko nytt i dette forslaget
;
dette er ikkje noka løysing
noko av ein …
langt på veg ein
;
ein nokså stor
han var noko av ein luring
;
det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
noko til …
litt av ein
;
ein retteleg
vere noko til kar
nokon ein
ein eller annan
;
ein einaste
ho ville ikkje vite av nokon ein
nokon gong
ein eller annan gong
;
nokosinne
har du vore der nokon gong?
brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
beste resultat nokon gong
;
har du nokon gong sett maken?
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
nokre hundre
i eit tal som er meir enn to hundre
dette hende for nokre hundre år sidan
nokre tusen
i eit tal som er meir enn to tusen
dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
vere noko
ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
vere noko i …
vere til dels rett
er det noko i det dei seier?
Artikkelside
valuta
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
;
av
latin
valere
‘vere verd’
Tyding og bruk
myntslag i eit land
Døme
ein felles valuta for alle landa i området
;
framand valuta
utanlandsk betalingsmiddel
Døme
skaffe seg valuta til ei utanlandsreise
verdi som eit
verdipapir
lyder på
vederlag
Faste uttrykk
hard valuta
sterkt etterspurd valuta
noko som er ettertrakta
brennevin var hard valuta under krigen
valuta for pengane
vederlag for det ein har investert
tilskodarane fekk lite valuta for pengane
Artikkelside
prefiks
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
praefigere
‘feste framfor’
Tyding og bruk
førestaving
;
førefeste
;
jamfør
affiks
,
infiks
og
suffiks
Døme
prefikset «u-» i ordet «ukjenneleg»
del av kode eller liknande som blir sett framfor resten
Døme
i dei fleste landa er 00 prefikset framfor landnummeret
som etterledd i ord som
utanlandsprefiks
Artikkelside
våpenstrid
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
strid med bruk av våpen
;
krig
Døme
landa gjekk til kamp i ein blodig våpenstrid
Artikkelside
forordning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
ordne
Tyding og bruk
lovbod
frå ei myndingheit
Døme
ei forordning frå keisaren
i Danmark-Norge 1537–1814: allminneleg lov gjeven av kongen til heile folket
;
til skilnad frå
reskript
Døme
kongeleg forordning
i EU-rett: juridisk dokument som gjeld som ei lov i dei einskilde landa utan å vere vedteken der
Døme
ei forordning for EU
;
forordninga om handel som kryssar grensene
Artikkelside
slette
2
II
,
slett
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
slétta
Tyding og bruk
større, flatt landområde
Døme
vide, opne sletter ut mot havet
som etterledd i ord som
høgslette
lågslette
flatt, avgrensa område
Døme
ei
slette
i skogen
;
skihopparen landa nesten på sletta
Artikkelside
tollmur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vernetoll
som verkar til å minske varebyte
Døme
landa er samde om å byggje ned tollmurane
Artikkelside
sluke
sluka
verb
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
svelgje grådig og snøgt
;
svelgje i store bitar eller slurkar
Døme
sluke maten
;
måsen sluker fisken
;
sluke i seg noko
;
han gjekk under og slukte vatn
uttale utydeleg eller sløyfe lydar eller ord
Døme
ho slukte orda
sjå på eller lytte til (ukritisk og) med stor intensitet
Døme
han sluker henne med auga
;
dei slukte kvart ord
leggje under seg
Døme
dei store landa sluker dei små
la forsvinne
;
bruke opp
;
krevje
(2)
Døme
mørkeret slukte henne
;
omnen sluker mykje ved
;
tiltaket vil sluke ei mengd med pengar
;
arbeidet sluker all mi tid
Faste uttrykk
sluke rått
godta noko kritikklaust
dei sluker rått alt ho seier
Artikkelside
sky
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ský
Tyding og bruk
tett samling av vassdropar
eller
iskrystallar i atmosfæren
Døme
det samla seg mørke skyer i vest
;
sjå eit lysskjær gjennom skyene
som etterledd i ord som
godvêrssky
toresky
uvêrssky
tett samling av røyk, støv eller liknande
Døme
skyer med giftig gass
;
ei sky av mygg
som etterledd i ord som
røyksky
støvsky
brus av hår eller liknande
Døme
håret stod i ei sky rundt hovudet hennar
i IT: samling av datatenester der store mengder data kan lagrast og nåast via internett
Døme
lagre i skya
Faste uttrykk
i skyene
svært lykkeleg
ho er oppe i skyene
;
han var heilt i skyene
ikkje ei sky på himmelen
klarvêr
det er ikkje ei sky å sjå på himmelen
problemfri tilstand
det var ikkje ei sky på himmelen i tilhøvet mellom dei to landa
rose nokon opp i skyene
skryte av nokon
sveve oppe i skyene
ikkje ha kontakt med røyndomen
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100