Avansert søk

10 treff

Nynorskordboka 10 oppslagsord

tørke 3, turke 3

tørka, turka

verb

Opphav

norrønt þurka; av tørr

Tyding og bruk

  1. fjerne væske ut av;
    gjere tørr (1)
    Døme
    • tørke klede;
    • han tørkar hendene på buksene;
    • ho tørka seg i andletet med handduken
    • brukt som adjektiv:
      • tørka kjøt
  2. fjerne (med klut eller liknande)
    Døme
    • tørke tårer;
    • han tørkar støv;
    • ho har tørka av bordet
  3. miste væskeinnhald;
    bli tørr
    Døme
    • kleda tørkar lett i vinden;
    • målinga tørkar seint

Faste uttrykk

  • tørke fliren av
    få nokon til å bli alvorleg
    • tørk av deg fliret!
  • tørke inn
    bli tørr eller tørrlagd
    • bekken tørkar inn om sommaren;
    • epla har tørka inn
  • tørke opp
    gjere tørr;
    fjerne væte
    • tørke opp etter oppvasken;
    • han tørkar opp kaffisølet
  • tørke over
    vaske lett;
    fjerne støv eller skit
  • tørke til
    slå, klaske
    • tørke til nokon
  • tørke ut
    bli tørr eller tørrlagt
    • elva har tørka ut;
    • sola tørkar ut huda

kleise 3

kleisa

verb

Opphav

truleg av kleise (2

Tyding og bruk

klaske, slå (med noko vått)
Døme
  • kleise att døra;
  • kleise egget i golvet;
  • kleise nokon om øyra

Faste uttrykk

  • kleise til
    slå til

tørke til

Tyding og bruk

slå, klaske;
Sjå: tørke
Døme
  • tørke til nokon

splatter

substantiv hankjønn

Uttale

splætˊter

Opphav

frå engelsk, av ‘sprute, klaske’

Tyding og bruk

slapstick

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk slapstick, av slap ‘slå, klaske’ og stick ‘pinne, kjepp’; opphavleg namnet på kjeppen komediefiguren Harlekin brukte å slå med

Tyding og bruk

humor som er prega av fysisk og grovkorna komikk
Døme
  • ellevill slapstick;
  • Charlie Chaplin er kjend for slapstick i filmane sine

slaske

slaska

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

rote i søle og vatn;
Døme
  • den våte kjolen slaska kring leggene

slarpe

slarpa

verb

Opphav

samanheng med slarke

Tyding og bruk

  1. slå med noko mjukt og vått;
    Døme
    • han slarpa til henne med vaskefilla
  2. Døme
    • gå og slarpe i søla

klask 2

interjeksjon

Opphav

lydord; av klaske

Tyding og bruk

ord til å gje att lyd av tungt fall eller samanstøyt
Døme
  • klask! så datt han

klesse 2

klessa

verb

Opphav

samanheng med klase (2

Tyding og bruk

  1. klaske, plaske
  2. kleime, klistre

klaske

klaska

verb

Opphav

av klask (2

Tyding og bruk

Døme
  • han klaska bøkene saman;
  • regnet klaska mot ruta;
  • klaske seg på låra