Avansert søk

4 treff

Nynorskordboka 4 oppslagsord

justere

justera

verb

Opphav

av mellomalderlatin justare; av latin justus ‘rett, rettferdig’ av jus ‘rett’

Tyding og bruk

kontrollere og regulere;
stille inn nøye;
Døme
  • justere ei vekt;
  • justere motoren;
  • løna skal justerast

Faste uttrykk

  • justert skurlast
    skoren trelast som er avretta og dimensjonert til eksakte mål

finstilt 1

adjektiv

Tyding og bruk

  1. nøye stilt (4, justert
    Døme
    • ei finstilt vekt
  2. nøye oppbygd
    Døme
    • eit finstilt system

fullverditrygding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trygding som heile tida blir justert etter prisnivået, slik at ho gjev full dekning for den gjeldande verdien til det som er trygda;

fullverdiforsikring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

forsikring som heile tida blir justert etter prisnivået, slik at ho gjev full dekning for den gjeldande verdien til det som er trygda