Avansert søk

54 treff

Nynorskordboka 54 oppslagsord

feire

feira

verb

Opphav

gjennom tysk, frå latin; same opphav som feriere

Tyding og bruk

halde fest for;
Døme
  • feire jubilanten;
  • jubileet vart feira med pomp og prakt;
  • i morgon feirer vi at pappa blir 50 år;
  • dei feira jul på hytta i år
  • brukt som adjektiv
    • ein feira forfattar

hylle 2

hylla

verb

Opphav

norrønt hylla; av holl

Tyding og bruk

  1. vise beundring eller vyrdnad;
    Døme
    • hylle ein på 70-årsdagen;
    • hylle vinnaren
  2. om eldre forhold: sverje truskap mot
    Døme
    • hylle kongen
  3. ta imot i huset, vere venleg mot
    Døme
    • ein skulle aldri hylle slike folk
  4. halde seg til, stø
    Døme
    • hylle slike meiningar

til ære for nokon

Tyding og bruk

for å heidre eller hylle nokon;
Sjå: ære
Døme
  • monumentet er til ære for dei som omkom i ulykka;
  • songen er til ære for deg

gjere ære på

Tyding og bruk

rose eller hylle (nokon);
Sjå: ære
Døme
  • dei gjorde ære på forfattaren under lanseringa

æresrunde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

runde rundt bana som vinnaren i ei tevling gjer for å la seg hylle av tilskodarane

ære 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt æra; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. heiderleg omdøme;
    Døme
    • vinne ære;
    • trå etter rikdom og ære;
    • det står mykje ære på spel
  2. teikn på vyrdnad eller påskjøning;
    Døme
    • det var ei stor ære å få ei slik utmerking;
    • ha den tvilsame æra av å bli utskjelt;
    • kjenne det som ei ære å bli spurd
  3. kjensle hos det einskilde mennesket av indre verd;
    Døme
    • ho bar inga ære i seg;
    • dette går på æra mi;
    • få erstatning for tapt ære;
    • krenkje æra til nokon;
    • setje æra si inn på noko
  4. Døme
    • ikkje ha ære i livet;
    • eg er ein mann av ære
    • i høgtideleg lovnad:
      • underskrive sjølvmeldinga på ære og samvit
  5. handling eller oppgåve (på vegner av eller til ære for nokon);
    Døme
    • gjere nokon ei ære;
    • den eine æra er den andre verd

Faste uttrykk

  • gjere ære på
    rose eller hylle (nokon)
    • dei gjorde ære på forfattaren under lanseringa
  • gå på æra laus
    ramme eller krenkje ærekjensla til nokon
    • dei dårlege resultata går på æra laus
  • ha/få æra for
    vere den som fortener ros for (noko)
    • dei frivillige har all æra for framgangen;
    • mor mi skal få mykje av æra for at eg hadde ein så fin barndom
  • på ære og samvit
    brukt som høgtideleg lovnad
    • eg lovar på ære og samvit å hjelpe deg
  • til ære for nokon
    for å heidre eller hylle nokon
    • monumentet er til ære for dei som omkom i ulykka;
    • songen er til ære for deg
  • vise nokon den siste æra
    vere til stades i gravferda til nokon
  • ære vere
    brukt for å uttrykkje stor takksemd eller heider til nokon
    • ære vere dei som tok kampen for eit meir likestilt samfunn

slisk 2, sliske 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk schliesch

Tyding og bruk

  1. bjelke eller planke brukt til underlag for noko som skal gli eller flyttast;
  2. hengande hylle på ei skipsside til å kaste fisk på

tallerkhylle, tallerkenhylle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

hylle til å stille opp tallerkar på

stas

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere kledd i sin finaste stas
  2. fest og moro;
    glede
    Døme
    • barna synest det er stor stas med jula;
    • det vart stor stas da dei trefte kvarandre att

Faste uttrykk

  • gjere stas på nokon
    hylle nokon
  • heile stasen
    alt saman
    • vi stua heile stasen inn i bua
  • på stas
    til pynt;
    unyttig, uverksam
    • pianoet i stova stod berre til stas;
    • ho sat på stas dagen lang
  • til stas
    til pynt

solhylle

substantiv hokjønn

Opphav

av hylle (1

Faste uttrykk

  • setje/gjere/lage solhylle
    skyggje med handa over auga mot sollyset
    • far måtte setje solhylle for å sjå betre;
    • ho lagar solhylle med handa;
    • dei gjorde solhylle over auga