Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
34 treff
Nynorskordboka
34
oppslagsord
på villspor
Tyding og bruk
Sjå:
villspor
på feil stad
;
på avvegar
,
på ville vegar
(1)
Døme
stien leidde oss på villspor
med feil oppfatning, haldning, synspunkt eller liknande
;
på ville vegar
(2)
Døme
partiet er heilt på villspor i dette spørsmålet
;
politiet har hamna på villspor i etterforskinga
Artikkelside
på ville vegar
Tyding og bruk
Sjå:
vill
på ein stad der ein ikkje skal vere
;
på avvegar
Døme
gjerdet vart øydelagt av ein bil på ville vegar
;
treffe på ein grevling på ville vegar
på villspor når det gjeld moral, fornuft, fakta eller liknande
Døme
når vanlege folk ikkje har råd til mat, då er vi på ville vegar
;
eg er redd ho har hamna på ville vegar i livet
Artikkelside
villspor
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
veg eller spor som leier ein i feil retning
Faste uttrykk
på villspor
på feil stad
;
på avvegar
,
på ville vegar
(1)
stien leidde oss på villspor
med feil oppfatning, haldning, synspunkt eller liknande
;
på ville vegar
(2)
partiet er heilt på villspor i dette spørsmålet
;
politiet har hamna på villspor i etterforskinga
Artikkelside
vill
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
villr
Tyding og bruk
som veks eller lever i fri naturtilstand
;
udyrka
,
utamd
Døme
ville planter og dyr
;
temje ein vill hest
;
ville hundar
brukt som adverb:
denne planta veks ikkje vilt
;
det finst plassar der kattar lever vilt
aud
,
ulendt
Døme
på ville fjellet
;
ville og forrivne fjell
;
eit vilt landskap
som ikkje kan orientere seg
;
forvilla
(1)
Døme
gå seg vill
som etterledd i ord som
døgnvill
rådvill
som manglar kontroll eller hemningar
;
styrlaus
,
kaotisk
,
oppjaga
(2)
Døme
ein vill dans
;
kampen vart villare og villare
;
vere på vill flukt
;
vill av raseri
;
vere vill etter tobakk
;
føre eit vilt liv
;
dei ulike meldingane skapte vill forvirring
brukt som adverb:
slå vilt om seg
som strir mot sunn fornuft
;
planlaus
,
sprø
(3)
,
sanselaus
(2)
Døme
det var heilt vilt
;
er du heilt vill?
ein vill plan
;
vere vill og galen
;
høyre eit vilt rykte
brukt som forsterkande adverb
Døme
få besøk av vilt framande
;
vere vilt glad
;
ei vilt jublande folkemengd
Faste uttrykk
i sin villaste fantasi
innanfor det ein kan førestille seg
;
med all si førestillingsevne
eg hadde ikkje i min villaste fantasi trudd eg skulle vinne
på ville vegar
på ein stad der ein ikkje skal vere
;
på avvegar
gjerdet vart øydelagt av ein bil på ville vegar
;
treffe på ein grevling på ville vegar
på villspor når det gjeld moral, fornuft, fakta eller liknande
når vanlege folk ikkje har råd til mat, då er vi på ville vegar
;
eg er redd ho har hamna på ville vegar i livet
Artikkelside
utfylling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å fylle eit tomrom, ei opning, eit hol
eller liknande
;
noko som fyller ut eit tomrom, ei opning
eller liknande
Døme
utfyllingane skal utvide hamna
det å skrive i dei tomme felta på eit skjema
eller liknande
;
det å
fylle ut
(1)
Døme
utfylling av blankettar
det å gjere noko meir fullstendig
;
supplering
i grammatikk: setningsledd som eit anna setningsledd krev for at setninga skal vere velforma
Døme
verbet krev ei utfylling
Artikkelside
skip
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skip
, truleg
opphavleg
‘uthola trestamme’
Tyding og bruk
større
fartøy
til sjøs
Døme
alle skipa på hamna
;
vere om bord i eit skip
;
han arbeidde på eit skip i langfart
som etterledd i ord som
dampskip
hangarskip
krigsskip
passasjerskip
seglskip
brukt som etterledd i samansetningar som nemner del av eit større
fartøy
i ord som
akterskip
midtskip
brukt som etterledd i samansetningar som nemner framkomstmiddel, særleg i lufta eller verdsrommet
i ord som
luftskip
romskip
del av ei kyrkje der kyrkjelyden sit
Døme
det er tønnetak over skipet
som etterledd i ord som
langskip
tverrskip
Faste uttrykk
brenne skipa sine
gjere det umogeleg å snu eller slå retrett
søkkande skip
noko som held på å mislukkast
;
jamfør
rottene forlèt det søkkande skipet
laget er eit søkkande skip
;
ho overtok det søkkande skipet av ei bedrift
ørkenens skip
kamel
(1)
eller
dromedar
Artikkelside
unåde
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
motvilje
,
mishag
,
antipati
(overfor underordna person)
Døme
truge med evig unåde
;
den nye regjeringa i landet vil lide av vanære og unåde
Faste uttrykk
falle/hamne/kome i unåde
få nokon mot seg
politikaren fall i unåde hos veljarane
;
eg har hamna i unåde hos arbeidsgjevaren
;
leigetakarane fryktar å kome i unåde
på nåde og unåde
utan vilkår
gje seg over på nåde og unåde
Artikkelside
skraphaug
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dyngje eller haug med skrap eller skrot
Faste uttrykk
historias skraphaug
stad for feilslått ideologi eller politikk frå tidlegare tider
apartheid hamna på historias skraphaug
kaste på skraphaugen
kassere eller vrake
Artikkelside
historie
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
historia
‘etterrøking, gransking’
Tyding og bruk
utviklingsgang i tid utan nærmare avgrensing
Døme
historia til jorda
;
historia til fiskane
(vitskap om) kulturutviklinga for menneska, manneætta
eller
ein avgrensa del av denne utviklinga
;
soge
(3)
Døme
studere historie
;
professor i historie
;
Kina er eit land med ei gammal og ærerik historie
;
Noregs eldste historie
;
den første kvinnelege statsministeren i historia
som etterledd i ord som
bibelhistorie
byhistorie
litteraturhistorie
lokalhistorie
mellomalderhistorie
språkhistorie
verdshistorie
livsløp, lagnad
Døme
ein får sjå historia hennar på teaterscena
verk, lærebok i
historie
(2)
skulefag, studium med
historie
(2)
som emne
;
soge
(3)
Døme
ha historie i andre timen
mindre forteljing
;
soge
(1)
;
jamfør
eventyr
(1)
og
skrøne
(
1
I)
Døme
fortelje ei god historie
;
grove historier
;
dikte opp ei fæl historie
(pinleg, lei, ubehageleg) situasjon, hending, oppleving, skandale
Døme
stelle i stand ei farleg historie
;
det vart ei dyr historie
som etterledd i ord som
hjartehistorie
magehistorie
Faste uttrykk
gå over i historia
bli hugsa (for noko)
ta slutt, vere til ende
historias dom
måten noko blir vurdert av ettertida
historias skraphaug
stad for feilslått ideologi eller politikk frå tidlegare tider
apartheid hamna på historias skraphaug
skape historie
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skrive historie
skrive historie
utrette noko som set merke i utviklinga
;
skape historie
vere historie
ikkje finnast meir
;
vere forbi, forelda eller gammaldags
dette er no allereie historie
Artikkelside
haug
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
haugr
Tyding og bruk
(rundvoren) høgd i terrenget
Døme
dei vart borte bak ein haug
;
huset på haugen
som har form som ein
haug
(1)
;
dunge
(
1
I
, 1)
;
samankasta hop
Døme
ein haug med jord
;
kleda låg i ein haug på golvet
stor mengd, mykje
Døme
kjøpe ein haug med bøker
;
ein heil haug med pengar
i folketru: bustad for
haugfolk
og andre underjordiske
Faste uttrykk
gammal som alle haugane
veldig gammal
;
utgammal
kongen på haugen
barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
i
overført tyding
: person som har overtaket eller er dominerande
ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år
;
seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
leggje i haug
om
eldre
forhold
:
gravleggje
(1)
,
haugleggje
midt i haugen
blant det
middelmåtige
eller gjennomsnittlege
dei hamna midt i haugen blant deltakarane
;
filmen landar midt i haugen av sånne filmar
over alle haugar
langt borte
;
langt av stad
ta i haugen
velje på måfå i mengda
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100