Avansert søk

84 treff

Nynorskordboka 84 oppslagsord

øyre 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som øre (2

Tyding og bruk

brukt som etterledd: gods, eigedom;
i ord som lausøyre og skattøyre

jakte

jakta

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • jakte i fjellet;
    • jakte på rev;
    • jakte etter småvilt
  2. prøve å fange eller få tak i
    Døme
    • styremaktene jaktar på skattesnytarar
  3. streve for å skaffe seg;
    Døme
    • jakte etter ære, gods og gull

transportfirma

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

firma som driv med transport av gods;

transportør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person eller firma som transporterer gods
  2. innretning brukt til å transportere varer, til dømes transportband (1)
  3. (halv)sirkelforma skive med gradinndeling, brukt til vinkelmåling og vinkeloverføring

våtbulk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samnemning for flytande gods til transport;
jamfør bulk (2

tollar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tollari; lågtysk tolner

Tyding og bruk

  1. person som kontrollerer reisande, bagasje og gods på ei grense
    Døme
    • tollarane undersøkte bagasjen
  2. i bibelmål: person som bleir forakta fordi han kravde inn skatt for romarane
    Døme
    • tollarar og syndarar

utkøyrsel

substantiv hankjønn

utkøyrsle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. stad der ein køyrer ut frå hus, plass, port eller liknande
    Døme
    • bustaden har direkte utkøyrsel til hovudvegen
  2. utviding av vegbana der ein kan køyre ut
    Døme
    • vegen er smal og dårleg med få utkøyrslar
  3. det å køyre ut;
    Døme
    • hindre utkøyrsel av gods

benefisert

adjektiv

Opphav

av forelda benefisere, av latin benefacere ‘gjere godt’

Faste uttrykk

  • benefisert gods
    jordegods som frå gammalt låg under eit (kyrkjeleg) embete med disposisjonsrett for innehavaren
  • benefisert sak
    sak der det offentlege har gjeve fri sakførsle

skipshøve

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

moglegheit som byr seg til å reise (eller sende gods) med eit skip
Døme
  • vente på skipshøve

jage

jaga

verb
kløyvd infinitiv: jaga

Opphav

seint norrønt jaga (dýr); av lågtysk jagen

Tyding og bruk

  1. vere på jakt etter;
    forfølgje
    Døme
    • dei drog til fjells for å jage rein;
    • politiet jagar bandittane
    • brukt som adjektiv
      • eit jaga offer
  2. skysse av stad;
    Døme
    • jage buskapen på beite;
    • jage nokon på dør
  3. vere i sterk fart;
    fare fort
    Døme
    • jage av stad
    • brukt som adjektiv
      • eit jagande tempo
  4. Døme
    • redsla jaga gjennom meg
    • brukt som adjektiv
      • ei jagande pine
  5. Døme
    • jage etter lykka;
    • jage etter gods og gull

Faste uttrykk

  • jage opp
    drive eller skremme ut frå skjulestad;
    støkkje (1)
    • jage opp ein hare
  • jage på
    drive fram;
    skunde seg
    • jage på hesten;
    • ho treiv øks og sag og jaga på