Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
104 treff
Nynorskordboka
104
oppslagsord
bøk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bók
;
same opphav som
bok
(
1
I)
Tyding og bruk
tre med glatt, grå bork og
ellipseforma
blad i bøkefamilien
;
bok
(
2
II
, 1)
;
Fagus
Døme
opp mot huset var det planta ein allé av eik og bøk
ved eller emne av
bøk
(1)
Døme
ein stol av bøk
Artikkelside
kork
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
og
spansk
;
frå
latin
cortex
‘bork’
Tyding og bruk
ytre del av bork på tre
glatt, mjuk bork hos visse søreuropeiske eikeslag, bruk til å lage mellom anna
kork
(3)
,
tavle
(2)
og
golvbelegg
;
jamfør
korkbelte
og
korktavle
kapsel eller propp til å tette (flaske)opningar med
Døme
setje i korken på flaska
;
skru på att korken
som etterledd i ord som
patentkork
sjampanjekork
skrukork
opphoping som sperrar eller hindrar jamn gjennomfart, særleg i trafikken
;
som etterledd i ord som
trafikkork
Døme
ulykka laga kork i trafikken
;
det var full kork ved utgangsdøra
Faste uttrykk
lukte på korken
smake alkohol
Artikkelside
whippet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
vipˊpit
Opphav
frå
engelsk
,
diminutiv
av
whip
‘pisk’
Tyding og bruk
liten engelsk mynde med stutt og glatt hårlag
Artikkelside
tenkjeleg
,
tenkeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som kan tenkjast
Døme
på alle tenkjelege måtar
;
leite på alle tenkjelege stader
;
uvêret kom på det verst tenkjelege tidspunktet
som kan skje eller vere tilfelle
;
mogleg
;
sannsynleg
Døme
glatt føre er ei tenkjeleg årsak til ulykka
;
ho finn inga tenkjeleg forklaring
Artikkelside
subbete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
rotete
(1)
,
sjuskete
Døme
subbete kollegaer
slapsete
,
sølete
Døme
subbete føre
;
vegen var subbete og glatt
Artikkelside
slettbygd
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om båt: med borda i båtsida liggjande kant i kant så dei lagar ei glatt flate
;
kravellbygd
Artikkelside
slikje
,
slike
slikja, slika
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
slim
Tyding og bruk
vere glatt og glinsande
Døme
det slikte i hestehåra
gjere slett og glatt
;
stryke
;
polere
Artikkelside
slett
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sléttr
;
i
tyding
‘dårleg’ frå
tysk
schlecht
Tyding og bruk
utan store forhøgningar eller fordjupingar
;
flat
(
2
II
, 2)
,
jamn
(1)
;
glatt
(1)
Døme
garden hadde slette marker og åkrar
;
isen var slett som eit stovegolv
;
skaftet på øksa var heilt slett
;
ho hadde slett hår
brukt som adverb:
beintfram
(3)
;
aldeles
,
absolutt
(
2
II
, 2)
;
slettes
Døme
det var slett ikkje verst
dårleg
(2)
,
låk
(3)
Døme
ei slett framsyning
;
dei har ein slett moral
Faste uttrykk
du slette tid
brukt for å uttrykkje overrasking
;
du store min!
du slette tid for eit talent!
rett og slett
beintfram
det du seier, er rett og slett løgn
Artikkelside
sleip
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sleipr
Tyding og bruk
som har ei fuktig oveflate det er vanskeleg å få feste på
;
glatt
(2)
,
hål
(1)
Døme
grusvegen var sleip etter regnet
slimete
Døme
fisken var sleip og glapp ut av hendene
som er slu og utspekulert
;
lur
(
4
IV
, 1)
,
utkropen
,
sløg
(1)
Døme
han var ein sleip fyr ein ikkje kunne stole på
brukt som adverb:
det var sleipt gjort
Artikkelside
torestein
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rund, glatt stein, som etter folketrua hadde falle ned under torevêr
;
torelo
Artikkelside
1
2
3
…
11
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
11
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100