Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
4 treff
Nynorskordboka
4
oppslagsord
glane
2
II
glana
verb
kløyvd infinitiv:
glana
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gli
,
glans
og
glåme
;
opphavleg
‘lyse, skine’
Tyding og bruk
glo
(
2
II
, 1)
,
stire
,
kike
(
1
I)
Døme
glane på noko
;
stå og glane
glipe, glimte (særleg mellom skyer
eller
i synsranda)
Døme
det glaner på himmelen
Artikkelside
glåpe
glåpa
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
islandsk
glápa
;
samanheng
med
glåme
Tyding og bruk
glåme
,
glane
(
2
II)
,
nistire
Døme
ikkje stå slik og glåp!
Artikkelside
glåme
glåma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
glám-
i
samansetningar
Tyding og bruk
stire
, glane, glo
;
gjere store auge
Døme
glåme etter noko
;
ho glåmte på meg
;
bli ståande og glåme
Artikkelside
glåm
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
glåme
Tyding og bruk
glanar
Artikkelside