Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
38 treff
Nynorskordboka
38
oppslagsord
gitarriff
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gitar
og
riff
Tyding og bruk
(gjenteken)
frase
(
2
II
, 3)
spela på gitar
Døme
det mest kjende gitarriffet i rocken
Artikkelside
byggje
1
I
,
bygge
1
I
byggja, bygga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
byggja
;
samanheng med
bu
(
3
III)
Tyding og bruk
(la) føre opp
;
(la) tømre
eller
mure
;
lage til
Døme
byggje
hus
;
byggje
vegar
;
byggje
skip og båtar
;
fuglane byggjer reir
;
han drøymer om å
byggje
sin eigen el-gitar
;
dei bygde ferdig tunnelen i fjor
setje hus på (ei tuft)
;
busetje (eit land)
Døme
byggje
eit land
utvikle muskelmasse
Døme
trene og byggje musklar
skape, utvikle
Døme
byggje sin eigen identitet
;
byggje vidare på dei interessene ein har
;
ha som mål å byggje tillit
Faste uttrykk
byggje bru
få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
byggje bru mellom generasjonane
byggje inn
føye inn (i noko anna)
kraftverket er bygd inn i fjellet
byggje luftslott
leggje store planar som ikkje let seg gjennomføre
byggje ned
trappe ned
;
redusere
byggje ned fordomar og motsetningar
byggje og bu
busetje seg
;
ha tilhald
folk vil byggje og bu i distrikta
byggje om
endre (ei bygning)
byggje om huset
byggje opp
setje saman
;
utvikle
byggje opp tenestetilbodet
;
boka er bygd opp som ei kriminalgåte
;
dei planlegg å byggje opp eit historisk arkiv
byggje på
gjere ei bygning større
;
lage til eit tilbygg
huset vart bygd på i høgda
vere tufta på
;
ha til grunnlag for
vurdere omstenda som vedtaket er bygd på
byggje seg opp
vekse i styrke
høgtrykk byggjer seg opp
;
spenninga har bygd seg opp
byggje til
reise som tilbygg
den nye stova vart bygd til
byggje ut
gjere meir effektiv
;
utvikle
mange fossar er bygde ut
utvide, styrkje
byggje ut tenestene i kommunen
Roma vart ikkje bygd på éin dag
eit stort arbeid krev si tid
Artikkelside
rock
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
råkk
Opphav
av
engelsk
rock
(
music
), av
rock
‘rugge, gynge’
Tyding og bruk
musikk kjenneteikna av markert firedelt takt, røft lydbilete og oftast bruk av elektrisk gitar, bass og trommer
Døme
eit nytt og lovande band innanfor rocken
som etterledd i ord som
folkrock
hardrock
indierock
Artikkelside
siter
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
sitˊter
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
gresk
kithara
;
same opphav som
gitar
Tyding og bruk
strengeinstrument
utan hals og med flat botn, fem melodistrenger og ei rad akkompagnementstrenger
Artikkelside
trekkspel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
musikkinstrument med klaviatur og belg
;
dragspel
Døme
ein trio med trekkspel, gitar og fele
Artikkelside
verst
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
verstr
,
superlativ av
vond
;
jamfør
verre
Tyding og bruk
mest ugunstig
;
dårlegast, minst god
;
mest negativ
;
mest ubehageleg
;
mest utriveleg
Døme
det verste sjokket
;
dei verste dagane eg har opplevd
;
det verste regnet er over
;
verst var klimaet på øya
;
det gjekk verst på kjemiprøva
;
det blir verst for deg sjølv
;
Nils var verst av alle
brukt som
substantiv
:
det verste står att
;
det er det verste eg har høyrt!
det var det verste du kunne ha gjort
Faste uttrykk
i verste fall
dersom det mest ugunstige hender
i verste fall kan trea døy
ikkje så verst
etter måten bra
framsyninga vart ikkje så verst
ikkje lite
;
ganske, nokså
det er ikkje så verst kjekt å spele gitar
som verst
på det mest intense
;
i høgaste grad
når uvêret herjar som verst
verre enn verst
svært ille
Artikkelside
loff
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
loffe
(
1
I)
Faste uttrykk
på loffen
på vandring eller reise utan fast arbeid og tilhaldsstad
han traska rundt på loffen på jakt etter strøjobbar
;
dra på loffen med gitar i USA
Artikkelside
hals
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hals
Tyding og bruk
kroppsdel mellom hovudet og resten av kroppen
Døme
strekkje hals for å sjå betre
;
leggje armane om halsen på nokon
;
kaste seg om halsen på nokon
svelg
(
2
II
, 1)
,
strupe
(
1
I)
Døme
ha trong hals
;
fukte halsen
;
få noko i halsen
;
stå med gråten i halsen
(del av) klesplagg som skal dekkje halsen
Døme
skjorta er litt vid i halsen
;
genser med høg hals
;
ta på seg ein hals før ein går ut i kulda
smalnande del som minner om ein
hals
(1)
;
smalt parti, til dømes om landskap
Døme
halsen på ein gitar
som etterledd i ord som
felehals
flaskehals
lårhals
myrhals
tannhals
smalnande del fram mot stamnen på ein båt;
jamfør
båthals
Døme
sitje framme i halsen
(tau eller talje til å feste) fremste, nedste hjørnet på eit segl
Døme
liggje for babords halsar
brukt
nedsetjande
som etterledd i samansetningar: uvyrden person
i ord som
lygnhals
skrikhals
slukhals
vågehals
Faste uttrykk
av full hals
med så mykje stemme ein har
;
så høgt ein kan
syngje av full hals
få/ha opp i halsen
vere lei av
;
ha fått nok av noko eller nokon
eg har fått dei langt opp i halsen
;
ho har tomatar langt opp i halsen
gje hals
om hund: gøy
kaste opp
hals over hovud
snøgt og utan førebuing
;
hovudstups
kross på halsen!
æresord!
med krum hals
med stor kraft og sterk vilje
vi gjekk laus på problemet med krum hals
over hals og hovud
snøgt og utan førebuing
;
hovudstups
på sin hals
med liv og sjel
dei er fotballfans på sin hals
setje latteren i halsen
brått synast at noko ikkje er morosamt lenger
vri halsen om på
gjere det av med nokon
;
drepe
viss du ikkje teier no, vrir eg halsen om på deg!
Artikkelside
grep
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
gripe
Tyding og bruk
det å gripe med hendene
;
tak
(
2
II
, 1)
Døme
ta eit fast grep i armen
;
opne boksen med eit enkelt grep
gripeevne
;
jamfør
veggrep
Døme
bildekk med godt grep
herredøme
,
makt
(1)
Døme
stramme grepet om undersåttane
;
ha eit godt grep på publikum
handlag
,
tak
(
2
II
, 5)
,
evne
(
1
I
, 1)
,
skjøn
(1)
Døme
ha det rette grepet på arbeidet
trekk
(
3
III
, 4)
,
manøver
(4)
Døme
eit lurt grep
;
gjere nokre stygge grep
som etterledd i ord som
feilgrep
overgrep
mengd ein kan ta i ei hand
;
handfull
,
neve
(
1
I
, 2)
Døme
eit grep mjøl
plassering av fingrar på visse instrument
Døme
kunne tre grep på gitar
i folketru: sjukdom som kjem av berøring av døde eller overnaturlege skapningar
;
jamfør
trollgrep
Faste uttrykk
falle for eige grep
øydeleggje for seg sjølv
ta grep
ta kontroll
dei må ta grep for å kome i økonomisk balanse
Artikkelside
elektrisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
nylatin
electricus,
av (
vis
)
electrica
‘elektrisk (kraft)’, laga av den engelske fysikaren
W. Gilbert
, 1540–1603
;
opphavleg
gresk
elektron
‘rav’
Tyding og bruk
som gjeld, inneheld, lagar, leier
eller
blir driven av elektrisitet
Døme
elektrisk opplading
;
elektrisk batteri
;
elektrisk kraft
;
elektrisk lys
;
elektrisk gitar
brukt som adverb:
bilen køyrde elektrisk
i overført tyding: intenst, spent
Døme
stemninga var elektrisk
Faste uttrykk
elektrisk felt
område der elektriske krefter verkar
;
elektrisk
kraftfelt
elektrisk fisk
fisk som kan gje elektrisk støyt
elektrisk stol
avrettingsapparat der den dødsdømde får dødelege elektriske støytar
elektrisk støyt
brå muskelsamantrekning og smertekjensle ein får når det går elektrisk straum gjennom kroppen
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100