Avansert søk

105 treff

Nynorskordboka 105 oppslagsord

ektestand

substantiv hankjønn

Opphav

av stand (1

Tyding og bruk

gift stilling;
Døme
  • vere på veg inn i den heilage ektestanden

leve i synd

Tyding og bruk

Sjå: synd
  1. leve eit syndefullt liv
  2. særleg om eldre forhold: bu og ha eit seksuelt forhold til ein person ein ikkje er gift med

synd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt synd

Tyding og bruk

  1. i religion: handling eller tanke som strir mot Guds vilje
    Døme
    • dei fekk tilgjeving for syndene sine;
    • Kristus døydde for syndene våre;
    • eg må tilstå syndene mine
  2. handling som blir oppfatta som umoralsk eller ulovleg;
    Døme
    • eg har mange synder på samvitet;
    • all bilkøyringa er ei synd mot miljøet
  3. brukt som adjektiv: sørgjeleg, ille
    Døme
    • nei, så synd!
    • det er synd at du ikkje kan kome;
    • det var synd for han at firmaet gjekk konkurs

Faste uttrykk

  • døy i synda
    sleppe utan straff
    • eg lèt deg ikkje døy i synda!
  • falle i synd
    gjere noko umoralsk;
    synde
  • leve i synd
    1. leve eit syndefullt liv
    2. særleg om eldre forhold: bu og ha eit seksuelt forhold til ein person ein ikkje er gift med
  • synast synd på/i
    ha medkjensle med
    • elevane synest synd på læraren;
    • eg syntest synd i spelaren som bomma på målet
  • synd og skam
    for ille;
    uakseptabelt
    • det ville vore synd og skam om dei ikkje fekk byggjeløyve
  • synd å seie
    1. ikkje mogleg å påstå
      • det er synd å seie at det er vakkert
    2. dessverre er det slik
      • det er synd å seie, men det går ganske dårleg
  • vere synd på/i
    vere grunn til å ha medkjensle med;
    vere leitt for
    • det er synd på pasientane;
    • det var ikkje synd i politikarane

svoger

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med sviger-

Tyding og bruk

  1. bror til ektefellen eller sambuaren;
  2. mann som er gift eller sambuar med eit sysken av ein sjølv
  3. mann som er gift eller sambuar med eit sysken av ektefellen eller sambuaren

stemor

substantiv hokjønn

Opphav

av ste-

Tyding og bruk

kvinne som ikkje er biologisk eller juridisk mor til eit barn, men som er gift eller sambuar med ein av foreldra til barnet;
jamfør stebarn (1) og stefar
Døme
  • barna bur med far og stemor;
  • bli adoptert av stemora si;
  • dei går greitt i lag med stemora si

stefar

substantiv hankjønn

Opphav

av ste-

Tyding og bruk

mann som ikkje er biologisk eller juridisk far til eit barn, men som er gift eller sambuar med ein av foreldra til barnet;
jamfør stebarn og stemor
Døme
  • den vesle guten bur i lag med veslesyster, mor og stefar;
  • eg kjem greitt overeins med stefaren min;
  • bli adoptert av stefaren sin

xantippe

substantiv hokjønn

Uttale

santipˋpe

Opphav

etter namnet på kona til filosofen Sokrates

Tyding og bruk

kranglevoren, gift kvinne

vigselattest, vigsleattest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

offentleg attest (1) på at ein er gift

toksikose

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -ose (2

Tyding og bruk

sjukdom som kjem av gift

sitje glums

Tyding og bruk

i folketru: sitje oppe om (jule)natta for å ta varsel om den ein skal bli gift med;
Sjå: glums