Avansert søk

Nynorskordboka 7 oppslagsord

Fiss, fiss

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tone som ligg eit halvt steg høgare enn tonen f

kryss 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk kruze; frå latin crucem, av crux ‘kross’

Tyding og bruk

figur av to (oftast skråstilte) linjer eller gjenstandar som skjer kvarandre
Døme
- setje kryss i margen på ei bok;
- få skia i kryss;
- leggje armane i kryss
noko som liknar eit kryss (1, 1)
Døme
- dei kolliderte i krysset
- - gatekryss
  - vegkryss
øvre hjørne i eit mål
Døme
- ho skaut oppe i krysset
reiskap til å skru av og på bilhjul med
bekkenpartiet og den bakre, kjøtfulle delen av kroppen på husdyr;
lend (2)
kryssande rørsle
Døme
- båten gjorde eit kryss mot vinden
i musikk: teiknet ♯ som høgjer ein tone eit halvt steg;
jamfør B (1, 3)
Døme
- kryss for f blir fiss

Faste uttrykk

kryss på linja
1. om eldre forhold: kluss med telefonsambandet
2. misforståing
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
setje kryss i taket
markere noko heilt uventa (som ein er glad for)

Giss-dur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

toneart med giss ( til grunntone (1) og kryss (, 7) for f, c, g, d, a, e, h og fiss

diss-moll

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

toneart med diss ( til grunntone (1) og kryss (, 7) for f, c, g, d, a og e;

parallelltoneart til Fiss-dur

fiss-moll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

toneart med Fiss til grunntone (1) og kryss (, 7) for f, c og g;

parallelltoneart til A-dur

Fiss-dur

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

toneart med Fiss til grunntone (1) og kryss (, 7) for f, c, g, d, a og e;

parallelltoneart til diss-moll

A-dur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

toneart med A (, 2) til grunntone (1) og kryss (, 7) for c, f og g;

parallelltoneart til fiss-moll;

jamfør dur (, 1)