Avansert søk

6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

reise 2

reisa

verb

Opphav

norrønt reisa; kausativ til III rise

Tyding og bruk

  1. setje i oppreist stilling;
    rette opp;
    setje opp
    Døme
    • reise opp ein stige;
    • dei reiser eit nytt kulturhus i sentrum;
    • han reiste seg opp frå sofaen
  2. skaffe til vegar
    Døme
    • reise ein hær;
    • dei selde lodd for å reise pengar til kreftsaka
  3. setje i gang;
    Døme
    • ho reiser ein viktig debatt;
    • boka reiste ei rekkje innvendingar mot påstanden
  4. om fuglehund: få fugl til å lette
    Døme
    • hunden står i stand til jegeren kommanderer han til å reise fuglen

Faste uttrykk

  • reise bust
    bli sinna;
    protestere
  • reise eit spørsmål
    stille eit spørsmål;
    ta opp eit problem
  • reise kjerringa
    kome sterkt tilbake etter eit nederlag
  • reise sak mot
    leggje rettssak mot;
    saksøkje
    • han vil reise sak mot arbeidsgjevaren
  • reise seg
    1. rette seg opp;
      stå opp
      • han reiste seg frå senga;
      • du må reise deg på bussen viss nokon treng setet
    2. gjere motstand;
      gjere opprør
      • dei reiste seg mot uretten
    3. kome attende etter eit nederlag
      • laget reiste seg i andre omgang
    4. stige opp;
      kneise
      • fjella reiste seg i horisonten
  • reise seg frå oska
    bli bygd opp på nytt;
    reise seg opp att
    • laget har reist seg frå oska og vunne mange kampar denne sesongen

vorstehhund

substantiv hankjønn

Uttale

fåˊrsjte-

Opphav

frå tysk, av vorstehen ‘stå føre’

Tyding og bruk

mellomstor brun (og grå) fuglehund av tysk opphav

pointer

substantiv hankjønn

Uttale

påiˊnter

Opphav

frå engelsk, av point ‘peike på’

Tyding og bruk

korthåra engelsk fuglehund

setter

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk, av set ‘ta stand (på fugl)’

Tyding og bruk

langhåra fuglehund;
jamfør gordonsetter
Døme
  • engelsk setter;
  • irsk setter

gordonsetter

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet til Alexander Gordon, 4. hertug av Gordon, 1743–1807

Tyding og bruk

svart og brun fuglehund av britisk rase

fuglehund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

(rase av) hund brukt til fuglejakt
Døme
  • erfarne fuglehundar;
  • tidlegare var det mykje jakt med fuglehund