Avansert søk

1385 treff

Nynorskordboka 1385 oppslagsord

konkret 4

adjektiv

Opphav

av latin concrescere ‘vekse saman’

Tyding og bruk

  1. som ein kan oppfatte med sansane;
    som byggjer på røynlege forhold, er knytt til ein viss situasjon, samanheng eller liknande;
    handgripeleg, røyndomsnær;
    Døme
    • ei konkret sak;
    • ha konkrete planar for noko;
    • eit konkret minne
  2. i språkvitskap: som nemner noko som ein einskildting i den fysiske verda;
    Døme
    • konkrete substantiv
  3. i biletkunst, litteratur og musikk: prega av konkretismen
    Døme
    • ein konsert med konkret musikk

trikkekonduktør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: billettør på trikk

treskjeverk, treskeverk

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør verk (2

Tyding og bruk

om eldre forhold: maskin som skil kornet eller frøet frå halmen og reinsar det;

Faste uttrykk

  • som eit treskjeverk
    ujamt og støyande
    • symaskinen dura som eit treskjeverk

traktat

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin tractatus ‘skriftleg framstilling’, opphavleg perfektum partisipp av latin tractare ‘handsame’; jamfør traktere

Tyding og bruk

  1. skriftleg avtale mellom to eller fleire statar
    Døme
    • slutte ein traktat
  2. dokument som inneheld ein traktat (1)
    Døme
    • skrive under ein traktat
  3. om eldre forhold: kortfatta religiøst skrift

bonusbarn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ein ektefelle eller sambuar sitt barn frå eit tidlegare forhold
Døme
  • på kort tid gjekk ho frå å vere singel til å bli sambuar med to bonusbarn

kongebrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: brev frå eit kongeleg kanselli
  2. før 1973: løyve til ekteskap utan lysing (1, 2)

statthaldar

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; førsteleddet same opphav som stad (1

Tyding og bruk

om eldre forhold: embetsmann som styrte ein provins eller eit landområde på vegner av ein statssjef eller ei sentralregjering
Døme
  • Severin Løvenskiold vart statthaldar i Noreg i 1841

weasel

substantiv hankjønn

Uttale

viˊsel

Opphav

frå engelsk ‘røyskatt’; same opphav som vesel

Tyding og bruk

om eldre forhold: terrenggåande, militært beltekøyretøy av amerikansk type

vårfjøs

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: fjøs i utmarka til bruk om våren

våpenting

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápnaþing

Tyding og bruk

om norrøne forhold: ting (2, 4) som vart samankalla for å kontrollere om kvar mann (i leidangen) hadde det som kravdest av våpen og anna utstyr