Avansert søk

975 treff

Nynorskordboka 975 oppslagsord

trakke, tråkke

trakka, tråkka

verb

Opphav

av trø (3

Tyding og bruk

  1. setje foten mot eit underlag;
    gå og trø (3, 1) (på same staden)
    Døme
    • hesten stod og trakka og ville av stad
  2. flytte på seg til fots;
    vere i stadig rørsle att og fram
    Døme
    • gå og trakke i dørene
  3. stampe eller jamne med føtene
    Døme
    • trakke høylasset;
    • trakke ned graset;
    • trakke unnarennet i ein hoppbakke;
    • det er trakka veg i snøen
  4. setje foten på eller i noko
    Døme
    • trakke på pedalane;
    • ho trakkar på gassen;
    • ungane trakka i sølepyttane

Faste uttrykk

  • trakke i salaten
    gjere eller seie noko uhøveleg;
    dumme seg ut
  • trakke ned
    1. trø ned eller presse foten mot underlaget
      • trakke ned gasspedalen
    2. fornærme, krenkje (1)
      • dei kjente seg trakka ned av sjefen;
      • somme er fæle til å trakke ned på andre
  • trakke opp
    lage spor eller veg i terrreng eller snø
    • trakke opp ein sti;
    • han trakka opp ei skiløype
  • trakke over
    setje foten feil slik at ein skar okla
    • spelaren slo opp att okleskaden når han trakka over
  • trakke på
    behandle nokon dårleg og nedverdigande
    • ho trakkar på folk;
    • han kjende seg trakka på;
    • ein må ikkje la seg trakke på;
    • dei ville ikkje bli trakka på

selskap

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, av selle ‘kamerat’, opphavleg ‘samling av kameratar’; jamfør norrønt selskapr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg såg han i selskap med ein framand mann;
    • kan du halde meg med selskap ei stund?
    • eg er redd tenåringen er komen i dårleg selskap;
    • han fekk seg hund for selskaps skuld
  2. sosial samkome;
    Døme
    • skal du ha selskap på bursdagen din?
    • vi er bedne i selskap neste helg
  3. samling av folk;
    gruppe av menneske
    Døme
    • selskapet sit til bords no
  4. økonomisk verksemd
  5. samskipnad med eit visst føremål;
    Døme
    • eit vitskapleg selskap

Faste uttrykk

  • det gode selskap
    den fornemme og kultiverte delen av samfunnet;
    ei leiande gruppe
    • etter skandalen vart ho kasta ut av det gode selskap

bodstikke

substantiv hokjønn

Opphav

av bod og stikke (1

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: stav av tre eller jern som vart send frå gard til gard for å kalle folk saman
    Døme
    • bodstikka gjekk
  2. i overført tyding: noko som symboliserer at ein bodskap blir send frå stad til stad
    Døme
    • dei signerte ei bodstikke der dei forplikta seg til å følgje opp krava

bror

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bróðir

Tyding og bruk

  1. gut eller mann i høve til den eller dei som han har sams foreldre med
    Døme
    • eldste broren min skal gifte seg;
    • dei to brørne hadde lite med kvarandre å gjere
  2. særleg i fleirtal: mann eller folk i høve til person(ar) av andre nasjonar eller til person(ar) med sams interesser;
    jamfør broder (2)
    Døme
    • våre grannar og brør, svenskane og danskane;
    • brørne i losjen
  3. medlem av munkeorden;
    jamfør lekbror og ordensbror
    Døme
    • bror Johannes

broderring

substantiv hankjønn

Opphav

av broder

Tyding og bruk

  1. ring av folk som held kvarandre i hendene krossvis til teikn på ubryteleg samhald
  2. (religiøs) samskipnad

brodermord

substantiv inkjekjønn

Opphav

av broder

Tyding og bruk

mord på ein bror eller på eit folk eller ei folkegruppe ein er nært knytt til;
jamfør broderfolk
Døme
  • Kains brodermord på Abel;
  • Den første verdskrigen vart eit øydeleggjande brodermord

broderfolk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av broder

Tyding og bruk

folk (1) i høve til eit anna folk som det er nærskyldt med, til dømes i språk og kultur
Døme
  • vårt svenske broderfolk

uskriven lov/regel

Tyding og bruk

underforstått regel, forventing eller skikk som gjeld innanfor eit visst samfunn, miljø eller ein kultur;
Sjå: uskriven
Døme
  • bryte ei uskriven lov;
  • det er ein uskriven regel at ein helser på folk i fjellet

ikkje ha noko usnakka med

Tyding og bruk

Sjå: usnakka
  1. ikkje ha lyst eller interesse av samtale
    Døme
    • slike keisame folk har han ikkje noko usnakka med
  2. ikkje ha noko uoppgjort eller uteståande med;
    vere overeins eller forsona med
    Døme
    • ho hadde ikkje noko usnakka med mora då ho døydde

utanbygds, utanbygdes, utabygds, utabygdes

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som høyrer til utanfor ei viss bygd
    Døme
    • utanbygds folk
  2. utanfor bygda
    Døme
    • vere utanbygds i ferien
    • brukt som adverb:
      • reise utanbygds