Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
32 treff
Nynorskordboka
32
oppslagsord
ihopfletta
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
i hop
og
flette
(
4
IV)
Tyding og bruk
som er fletta i hop
Døme
eit tre med ihopfletta greiner og kvister
Artikkelside
flette
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
flétta
;
samanheng
med
flette
(
4
IV)
Tyding og bruk
noko som er
fletta
(
4
IV)
, særleg hår
Døme
ho har lange fletter
Faste uttrykk
... fletta av nokon/noko
gjere noko mykje betre eller meir intenst enn andre
bandet speler fletta av dei fleste
;
ho køyrde fletta av konkurrentane
;
dei irriterte fletta av meg
gå rett i fletta
om alkohol: verke raskt
boblene gjekk rett i fletta på meg
;
tilset du sprit i gløggen, går han rett i fletta
påverke sterkt
låten gjekk rett i fletta på tv-sjåarane
;
til takk fekk han eit smil som gjekk rett i fletta
koste fletta
vere svært dyrt
desse mikrofonane kostar fletta
;
slå eit slag for bryllaup som ikkje kostar fletta
vill i fletta
opprømt, øsen
katten spann bortover golvet, heilt vill i fletta
;
dei dansa så dommaren vart heilt vill i fletta
Artikkelside
flettaband
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
band som er
fletta
(
4
IV)
Artikkelside
vikle
1
I
vikla
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
surre ein tråd eller eit tøystykke rundt noko (eller av noko)
;
vinde
(
2
II
, 1)
Døme
vikle tråden på snella
;
ho vikla på seg eit skjerf
;
legen viklar ein bandasje rundt såret
;
tauet er vikla rundt eit tre
feste ved at noko blir filtra eller fletta saman
Døme
trådane vikla seg saman
;
ho viklar fingrane inn i håret
;
vikle beina rundt nokon
;
dei vikla hendene inn i kvarandre
pakke inn eller ut noko
Døme
vikle nokon inn i eit teppe
Faste uttrykk
vikle seg inn i
setje seg fast i
dyret hadde vikla seg inn i eit tau
hamne i ein situasjon det er vrient å kome seg ut av
vikle seg inn i ein konflikt
;
han vikla seg inn i ei sjølvmotseiing
vikle seg ut av
kome seg ut av noko ein sit fast i
ho vikla seg ut av grepet hans
kome seg ut av ei knipe
det spørst om dei klarer å vikle seg ut av problema sine
vikle ut
ta ein gjenstand eller liknande ut av noko som ligg omkring han, eller som han er filtra saman med
eg prøver å vikle sjokoladen ut av papiret
;
vikle krabbane ut av garnet
Artikkelside
tornekrone
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
krone fletta av greiner med
tornar
;
klungerkrone
,
tornekrans
Døme
Jesu tornekrone
Artikkelside
tornekrans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
krone fletta av greiner med tornar
;
klungerkrans
,
tornekrone
Døme
tornekransen på hovudet til Jesus
Artikkelside
sprang
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
mellomnorsk
sprang
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
handarbeidsteknikk der trådane, som er spente opp i ei ramme, blir fletta saman slik at dei dannar eit mønster
Artikkelside
teine
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
teina
;
av
tein
(
1
I)
Tyding og bruk
fiskereiskap
i netting, spiler
eller liknande
med eit rom med ei trektforma opning der hummar, krabbe, kreps
eller liknande
blir fanga
;
jamfør
ruse
(
1
I)
Døme
setje teiner
;
dei trekte teinene om morgonen
som etterledd i ord som
hummarteine
spøkjelsesteine
kløvmeis
fletta av
vidjer
Artikkelside
matte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
Tyding og bruk
fletta
eller
vove golvteppe
som etterledd i ord som
dørmatte
golvmatte
madrassliknande underlag for turn, bryting
og liknande
dekke
(
1
I
, 1)
,
lag
(1)
som etterledd i ord som
grasmatte
Faste uttrykk
halde seg på matta
te seg rimeleg og sømeleg
;
beherske seg
Artikkelside
korg
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
korf
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
corbis
Tyding og bruk
(fletta) behaldar av varierande storleik, ofte med handtak, til å lagre
eller
bere noko i
Døme
fylle korga med matvarer
;
flette korger
;
bere soppen i ei korg på armen
;
kjøpe ei korg jordbær
;
bæra kostar 40 kr korga
som etterledd i ord som
babykorg
brødkorg
papirkorg
blomsterstand
der mange blomstrar sit tett saman på ei flat eller litt kuleforma plate
Faste uttrykk
einaste hanen i korga
einaste mannen blant fleire kvinner
få korga
få avslag på frieri
gje nokon korga
gje nokon avslag på frieri
;
slå opp med nokon
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100