Avansert søk

8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

stokke korta

Tyding og bruk

Sjå: stokke
  1. blande spelkorta
  2. plassere dei ulike elementa slik at det blir ein ny heilskap
    Døme
    • partiet må stokke korta på nytt etter nederlaget i valet

stokke

stokka

verb

Opphav

av stokk (1

Tyding og bruk

  1. blande spelkort
    Døme
    • stokke før ein deler ut nye kort
  2. blande saman
    Døme
    • han har problem med at han ofte stokkar orda

Faste uttrykk

  • stokke beina
    plassere beina rett i høve til kvarandre
    • sjansen til å utlikne glapp da spissen ikkje fekk stokka beina
  • stokke korta
    1. blande spelkorta
    2. plassere dei ulike elementa slik at det blir ein ny heilskap
      • partiet må stokke korta på nytt etter nederlaget i valet
  • stokke seg
    gå i surr;
    gå i stå
    • på eksamen stokka det seg heilt for henne

tekstanalyse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

systematisk gjennomgang av dei ulike elementa i ein tekst (til dømes handling, personar, tema, språklege verkemiddel eller liknande) som grunnlag for tolking av teksten;
litterær, språkleg eller stilistisk analyse (2) av ein tekst

element

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin elementum ‘grunnemne, grunnsetning’

Tyding og bruk

  1. i antikk naturvitskap: urstoff
  2. del av eit heile;
    Døme
    • setje opp hus av prefabrikkerte element;
    • dei ulike elementa i forteljinga;
    • eit forstyrrande element i saka
  3. særleg i fleirtal: personar som høyrer til i eit samfunnslag, ein organisasjon eller likande
    Døme
    • destruktive element;
    • ytterleggåande element
  4. særleg i fleirtal: naturkrefter
    Døme
    • stri mot elementa
  5. i fysikk: apparat som gjev elektrisk straum ved kjemiske prosessar;
    del av elektrisk batteri (4)
  6. i matematikk: del av ei mengd (2)

Faste uttrykk

  • dei fire elementa
    jord, vatn, luft og eld
  • det våte elementet
    vatn, væske;
    sjø, hav
  • i sitt rette element
    i sitt naturlege miljø;
    der ein liker seg

union

substantiv hankjønn

Opphav

frå seinlatin; av latin unus ‘ein’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • unionen for internasjonal telekommunikasjon
  2. formalisert samband av fleire statar, med varierande grad av sjølvstyre for kvar stat
    Døme
    • unionen mellom Noreg og Sverige 1814–1905;
    • landa gjekk inn i union med kvarandre;
    • Den europeiske unionen
  3. i matematikk: mengd som inneheld elementa i to eller fleire mengder

omgrepsvidd, omgrepsvidde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i filosofi: mengd av dei tinga (elementa, individa, gjenstandane) som fell inn under eit omgrep (1);

kombinatorikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i matematikk: lære om ordning og gruppering av elementa i ei mengd

permutere

permutera

verb

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

ordne eller byte om på elementa i ei gruppe, til dømes einingar i ei rekkje