Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

dyvje

dyvja

verb
kløyvd infinitiv: dyvja

Opphav

jamfør austfrisisk dufen ‘støyte’; norrønt dubba ‘slå til riddar’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • jorda dyv
  2. Døme
    • tora duvde
  3. Døme
    • dyvje og slå

dubbe 2

dubba

verb

Uttale

dubˊbe eller  døbˊbe

Opphav

av engelsk dub, kortform av double ‘doble’

Tyding og bruk

forsyne film med lyd og tale på eit anna språk enn det som er innspela i utgangspunktet
Døme
  • han dubbar alle stemmene i filmen;
  • filmen vart dubba til italiensk