Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

lege 2, lækjar

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør gammalsvensk substantiv læki(r) og gammaldansk læke, jamfør norrønt læknir, læknari av lækna ‘lækje’; av lækje

Tyding og bruk

person med medisinsk embetseksamen som har fått offentleg løyve til å lækje sjukdomar;
dokter
Døme
- søkje lege;
- sende bod etter legen
- - fastlege
  - overlege
  - øyrelege
brukt som etterledd i samansetningar: person med liknande utdanning og arbeid som ein lege (2, 1)
- - dyrlege
  - tannlege

Faste uttrykk

lege i spesialisering
lege (2, 1) som er under opplæring for å bli spesialist (1) i eit gjeve felt;
forkorting LIS
ein lege i spesialisering er utdanna lege, men har ikkje fullført spesialisering;
ho er lege i spesialisering i nevrologi

dokter

substantiv hankjønn

Opphav

forkorting for latin doctor medicinae ‘lærar i legekunst’; jamfør doktor

Tyding og bruk

lege (2, 1)
Døme
- dokter Rud;
- gå til dokteren
te eller kaffi med brennevin i;
kaffidokter

rensle

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt renzl(a) ‘renn, løp’; jamfør renne ( og renne (

Tyding og bruk

(stadig) renning, rensel;
snartur
Døme
- hente dokter og jordmor i same rensla
renne (1, 1), kanal (1)
Døme
- dei laga ei djupare rensle for vatnet
far (2, 1), spor (1, 1)

dokterere

dokterera

verb

Opphav

av mellomalderlatin doctorare; jamfør dokter

Tyding og bruk

(prøve å) lækje, kurere (1)

Døme

dokterere tannverk

dr.

forkorting

Tyding og bruk

forkorting for doctor;
til dømes i dr.agric., dr.jur. og dr.med.
forkorting for dokter (1);
i skrift framfor namn
Døme
- dr. Rud