Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

dimming 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gjere eller bli uklar, dim (2;
jamfør dimme (2

Faste uttrykk

  • global dimming
    reduksjon av den samla mengda sollys som når fram til jordoverflata
Artikkelside

sløre 2

sløra

verb

Opphav

av slør (2

Tyding og bruk

gjere uklar;
Døme
  • tynne skyer slørte til himmelen;
  • gje ei framstilling som slører til den rette samanhengen
Artikkelside

hime 2

hima

verb

Tyding og bruk

dimme med eit tynt dekke eller lag;
bli uklar;
skye til;
refleksivt:
Døme
  • hime seg el. himast – dimmast; lage seg tynt skylag
Artikkelside

dimming 3

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å dimittere (1) eller bli dimittert;
jamfør dimme (4
Artikkelside

dimbar

adjektiv

Tyding og bruk

som det er mogleg å dimme (3
Døme
  • dimbare lyskjelder
Artikkelside

dimmebrytar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

brytar (3) til å dimme (3 lyskjelde med
Artikkelside

dimming 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å dimme (3 ei lyskjelde
Artikkelside

dis 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lett uklarleik av støv eller fukt i lufta;
Døme
  • det låg ein dis over fjorden
Artikkelside

dimme 3

dimma

verb

Opphav

av engelsk dim ‘mørk, uklar’; jamfør dim

Tyding og bruk

gjere lyspære eller anna lyskjelde mindre lyssterk
Døme
  • dimme lysa for å spare energi;
  • omsynslause bilistar som ikkje dimmar lysa i tide
Artikkelside

dimmast

verb

Opphav

av dimme (2

Tyding og bruk

bli dim (2;
mørkne
Døme
  • det dimmest;
  • dagen tok til å dimmast
Artikkelside