Nynorskordboka
hime 2
hima
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å himaå hime | himar | hima | har hima | him!hima!hime! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hima + substantiv | hima + substantiv | den/det hima + substantiv | hima + substantiv | himande |
Tyding og bruk
dimme med eit tynt dekke eller lag;
bli uklar;
skye til;
refleksivt:
Døme
- hime seg el. himast – dimmast; lage seg tynt skylag