Avansert søk

137 treff

Nynorskordboka 137 oppslagsord

vakne til liv

Tyding og bruk

Sjå: vakne
  1. gå frå å vere i ro til å vere i aktivitet
    Døme
    • barnet vakna til liv etter ein lang dupp;
    • vulkanen vakna til liv i går
  2. gå fra å vere utan aktivitet til å vere full av aktivitet
    Døme
    • bygda har no vakna til liv etter den store feiringa;
    • naturen vaknar til liv om våren

vakne

vakna

verb

Opphav

norrønt vakna

Tyding og bruk

  1. bli vaken
    Døme
    • vakne tidleg om morgonen;
    • vakne av narkosen;
    • vakne opp frå søvnen;
    • i dag vakna eg av meg sjølv;
    • vakne av alarmen;
    • babyen vaknar lett;
    • eg har ikkje heilt vakna enno
  2. byrje å gjere seg gjeldande;
    livne til, kome i rørsle
    Døme
    • om våren vaknar naturen på ny;
    • noko vakna i meg;
    • no må målfolket vakne!
    • brukt som adjektiv:
      • ei vaknande interesse for språk;
      • få ei vaknande forståing for ting

Faste uttrykk

  • vakne til liv
    1. gå frå å vere i ro til å vere i aktivitet
      • barnet vakna til liv etter ein lang dupp;
      • vulkanen vakna til liv i går
    2. gå fra å vere utan aktivitet til å vere full av aktivitet
      • bygda har no vakna til liv etter den store feiringa;
      • naturen vaknar til liv om våren

på vegner av

Tyding og bruk

som representant eller talsperson for nokon;
Sjå: vegner
Døme
  • ho taler på vegner av statsministeren;
  • han takka på vegner av heile bygda

vekkje 2, vekke 2

vekkja, vekka

verb

Opphav

norrønt vekja, av vake (2; jamfør vakt (2

Tyding og bruk

  1. få nokon til å vakne (1) (fra søvn eller medvitsløyse)
    Døme
    • du vekte opp heile huset;
    • vekk meg i morgon tidleg;
    • vekkje nokon opp att frå dei døde;
    • ungane vekkjer henne midt på natta
  2. i overført tyding: gjere nokon meir medviten om eller oppglødd over noko;
    Døme
    • vekkje folk til ettertanke;
    • vekkje ungdomen for målsaka;
    • vekkje interesse;
    • saka vekte uro i bygda
  3. i overført tyding: bringe noko i drift eller aktivitet igjen etter ein pause
    Døme
    • vekkje til live gamle skikkar

vegsamband

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. samband med veg (1)
    Døme
    • bygda er utan vegsamband
  2. veg som dannar samband mellom ulike stader, landsdelar, land og liknande
    Døme
    • sikraste vegsambandet mellom Austlandet og Vestlandet går over Filefjell

vegner

substantiv

Opphav

norrønt vegna, opphavleg genitiv fleirtal av vegr ‘veg’; opphavleg frå lågtysk

Faste uttrykk

  • alle vegner
    alle stader;
    overalt
    • vi høyrer musikk alle vegner;
    • det var blomstrar alle vegner
  • på nokons vegner
    1. som representant eller talsperson for nokon
      • dei tok imot prisen på familiens vegner;
      • ho takka på nasjonens vegner
    2. i sympati med nokon;
      for nokons skuld
      • vi gler oss på dine vegner;
      • eg er uroa på eigne vegner
  • på vegner av
    som representant eller talsperson for nokon
    • ho taler på vegner av statsministeren;
    • han takka på vegner av heile bygda
  • tre av på naturens vegner
    gå på toalettet;
    tisse

undervisningstilbod, undervisingstilbod

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tilbod av kurs, fag, program og andre utdanningar ein stad har;
jamfør studietilbod
Døme
  • bygda har få undervisningstilbod;
  • høgskulen har eit variert undervisningstilbod

smile

smila

verb

Opphav

jamfør dansk smile og svensk smila

Tyding og bruk

  1. dra munnvikane til sida for å uttrykkje eit låttmildt huglag
    Døme
    • smile blidt;
    • han smiler hånleg;
    • ho berre smilte av det
    • brukt som adjektiv:
      • dei er blide og smilande;
      • ein smilande og glad mann
  2. syne seg god og venleg
    Døme
    • lykka smilte til dei;
    • bygda låg og smilte i sommardagen

Faste uttrykk

  • smile frå øyre til øyre
    vere svært blid;
    smile breitt

sprang 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av springe

Tyding og bruk

  1. rørsle når ein spring;
    Døme
    • kome i fullt sprang;
    • leggje på sprang;
    • han sette på sprang nedetter lia
  2. Døme
    • i to sprang var ho inne i stova att
  3. i overført tyding: brå overgang (4);
    Døme
    • ho er i ferd med å gjere eit sprang og frigjere seg frå familien

Faste uttrykk

  • stå på spranget
    vere klar for endring
    • bygda står på spranget til ei ny tid
  • ta nokon på spranget
    nå att nokon ved å springe
  • våge spranget
    driste seg til å setje i gang med noko
    • dei vågde spranget ut i det ukjente

ungdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere ung
    Døme
    • framleis ha ungdomen i seg;
    • ha ungdoms mot
  2. tidsrom da ein er ung
    Døme
    • vere mykje sjuk i ungdomen;
    • i min ungdom var det slik
  3. ung person
    Døme
    • vere sprek som ein ungdom;
    • møte to ungdomar
  4. brukt som samlenemning for unge menneske
    Døme
    • ungdomen i bygda;
    • tilbod til barn og ungdom