Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
13 treff
Nynorskordboka
13
oppslagsord
trykkaksent
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
framheving av staving med hjelp av
trykk
(
3
III
, 5)
og ikkje ved
tonem
;
jamfør
aksent
(1)
Døme
dialekten har som hovudregel trykkaksent på første staving
Artikkelside
trykk
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
trykkje
(1)
;
kraft som verkar inn mot ei flate, eit punkt
eller liknande
;
press
(
2
II
, 1)
Døme
trykket mot underlaget
;
det er dårleg trykk på springvatnet
;
kjenne eit trykk for brystet
som etterledd i ord som
akseltrykk
blodtrykk
handtrykk
lufttrykk
stor interesse
;
pågang
Døme
det er stort trykk på snøggbåtane i turistsesongen
;
no blir det full trykk på treninga
;
få meir fart og trykk på arbeidet
påtrykk
,
press
(
2
II
, 2)
Døme
gje etter for trykket
framheving av ei staving ved fonetiske middel
;
aksent
(1)
Døme
ordet har trykk på første staving
framheving av eit ord i eit utsagn
Døme
ho legg trykk på ordet «veldig»
teknikk for å
trykkje
(5)
tekst
eller
bilete
Døme
ulike teknikkar innan trykk og måling
bilete som er trykt
som etterledd i ord som
djuptrykk
silketrykk
mindre, trykt publikasjon
;
prent
;
jamfør
særtrykk
Artikkelside
aksent
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
aksenˊt
eller
aksanˊg
Opphav
av
latin
accentus
‘song til (orda)'
Tyding og bruk
framheving av staving ved trykk
eller
tonehøgd;
jamfør
trykk
(
3
III
, 5)
og
tonem
Døme
ord med aksent på første staving
i
musikk
: framheving av ein einskild tone
eller
akkord
diakritisk teikn
over vokal, brukt for å vise trykk og/eller kvalitet
Døme
bruke aksent over e-en i ordet ‘kafé’
måte å uttale eit framandspråk på
;
tonefall
Døme
snakke norsk med fransk aksent
;
tale med framand aksent
Artikkelside
bryte
bryta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brjóta
Tyding og bruk
få til å breste med bøying og trykk
;
rive av
;
slite laust
;
knekkje
(1)
Døme
bryte foten
;
ho braut armen
;
eg har diverre brote sund hamarskaftet
;
bryte lin
arbeide opp
;
få fram
;
tilverke
Døme
bryte malm
;
bryte jord
om sjø: kome som
brenningar
(
2
II)
Døme
bølgjene bryt mot stranda
minske
(1)
verknaden av
;
svekkje
Døme
moloen bryt bølgjene
drive med
bryting
(3)
Døme
bryte mot nokon frå ein annan klubb
endre retning på noko
Døme
linsa bryt lysstrålane
få noko til å stogge
;
gjere slutt på noko
Døme
bryte ei telefonsamtale
;
mange deltakarar måtte bryte løpet
la vere å oppfylle eller rette seg etter
Døme
bryte lova
;
dei braut helgefreden
;
bryte ein lovnad
løyse
(6)
,
tyde
(
2
II
, 1)
Døme
bryte ein kode
Faste uttrykk
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
bryte av
knekkje eller brekke av
bryte av greiner på treet
avbryte
bryte av utdanninga
bryte fram
bli synleg
;
kome til uttrykk
gleda kunne bryte fram
;
uviljen braut fram
bryte gjennom
kome fram
;
bli synleg
sola bryt gjennom skydekket
slå gjennom
;
bli kjend
han braut gjennom som standupkomikar
bryte handbak
delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
bryte inn
avbryte
ho braut inn med ein kommentar
bryte med
sjå bort frå
;
ignorere
bryte med reglane
vende seg bort frå noko eller nokon
;
gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
bryte med narkotikamiljøet
bryte ned
rive over ende
ho ville bryte ned hagegjerdet
løyse opp
det tek tid å bryte ned plast i naturen
svekkje, øydeleggje
bryte ned fordomar
bryte opp
opne med makt
han braut opp døra
dra av stad
gjestene braut opp ved sjutida
bryte på
snakke (eit språk) med aksent
bryte på tysken
bryte saman
gå i stykke
maskinen braut saman
;
keisardømet braut saman
uttrykkje sterke kjensler
han braut saman i gråt
bli avbroten
forhandlingane braut saman
bryte seg fram
trengje seg fram med makt
storindustrien braut seg fram
;
innestengd gråt braut seg fram
bryte seg gjennom
trengje gjennom
bryte seg gjennom isen
bryte seg inn
ta seg inn gjennom stengsel utan lov
han braut seg inn på hotellrommet
bryte ut
gje uttrykk for kjensler
bryte ut i song
bli synleg
;
gjere seg gjeldande
ein epidemi kan bryte ut
kome seg vekk frå
bryte ut av køen
Artikkelside
tungeslag
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
slag med tunga (mot over-
eller
undermunnen)
Døme
lyden blir artikulert med tungeslag
talemål
;
uttale
(
1
I)
,
aksent
Døme
framandt tungeslag
Artikkelside
tonefall
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skifting i tonehøgd gjennom eit ord eller ei ytring
;
aksent
(4)
,
intonasjon
(3)
Døme
ho har nordnorsk tonefall
;
eit muntert tonefall
Artikkelside
tjukk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjokkr, þjukkr, þykkr
Tyding og bruk
som har stor masse
;
feit
(2)
,
omfangsrik
Døme
ein tjukk stolpe
;
ha tjukke fingrar
;
låra har vorte tjukkare i det siste
;
eg likar å vere litt tjukk
med stor
tjukn
(1)
;
med stort
tverrmål
Døme
isen er fleire meter tjukk
;
huset har tjukke vegger
;
lese ei tjukk bok
;
støvet låg i tjukke lag oppå skapet
;
leggje eit tjukt lag med ost på brødskiva
;
ha tjukke briller
som har einskilde delar som veks
eller
står tett saman
;
tett
(3)
Døme
tjukt gras
;
gå inn i tjukke skogen
;
bu midt i tjukke byen
;
det var tjukt med folk
som er laga av grove og varme materiale
Døme
kle på seg ei tjukk jakke
;
pakke seg inn i eit tjukt teppe
om væske: som flyt tungt
;
tjuktflytande
Døme
tjukk måling
;
gjere sausen tjukk og god
om gass eller luft: som er vanskeleg å sjå gjennom
Døme
tjukk luft
;
tjukk røyk
;
skyene var tjukke og mørke
om røyst: som skurrar eller læt ureint
Døme
vere tjukk i mælet
;
røysta vart tjukk av gråt
om talemål:
utprega
,
folkeleg
(2)
Døme
prate eit tjukt sognemål
;
ha ein tjukk aksent
om påstand, historie, orsaking
eller liknande
: som ein må vere naiv
eller
dum for å tru på
Døme
nei, den er for tjukk!
Faste uttrykk
i tjukt og tynt
i alle situasjonar og utan atterhald
dei heldt saman i tjukt og tynt
tjukk i hovudet
lite oppvakt, dum
tjukke slekta
heile den utvida slekta
invitere tjukke slekta i bryllaup
;
høyre til den tjukkaste slekta
Artikkelside
bryte på
Tyding og bruk
snakke (eit språk) med aksent
;
Sjå:
bryte
Døme
bryte på tysken
Artikkelside
cirkumfleks
,
sirkumfleks
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
sirkumflekˊs
Opphav
av
latin
(
accentus
)
circumflexus
‘ombøygd (aksent)'
Tyding og bruk
diakritisk teikn brukt for å syne at ein lyd er fallen bort, til dømes i
fôr
for eldre
foder
;
møne
(2)
,
accent circonflexe
i
språkvitskap
: særskilt (oftast langdrege
eller
modulert)
tonem
i ei staving, særleg i ord som har hatt vokalbortfall, til dømes
kast
for
kaste
(
infinitiv
), i visse trønderske og nordnorske dialektar
Artikkelside
aksentuere
aksentuera
verb
Vis bøying
Uttale
aksentueˊre
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
leggje trykk på (ord eller staving)
;
uttale med
aksent
(1)
Døme
aksentuere første stavinga i ordet ‘motor’
spele (ein akkord) med
aksent
(2)
Døme
aksentuere ein akkord
framheve, leggje vekt på
Døme
aksentuere eit problem
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100