Nynorskordboka
aksentuere
aksentuera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å aksentueraå aksentuere | aksentuerer | aksentuerte | har aksentuert | aksentuer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| aksentuert + substantiv | aksentuert + substantiv | den/det aksentuerte + substantiv | aksentuerte + substantiv | aksentuerande |
Uttale
aksentueˊreOpphav
frå franskTyding og bruk
- leggje trykk på (ord eller staving);uttale med aksent (1)
Døme
- aksentuere første stavinga i ordet ‘motor’
- spele (ein akkord) med aksent (2)
Døme
- aksentuere ein akkord
- framheve, leggje vekt på
Døme
- aksentuere eit problem