Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
14 treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

ørken

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk og bokmål; av aud

Tyding og bruk

  1. større område med lite nedbør og som har særs avgrensa vegetasjon og dyreliv
    Døme
    • Sahara er den største og varmaste ørkenen i verda;
    • polare område blir kalla kalde ørkenar
  2. i overført tyding: uttørka område
    Døme
    • halsen var ein ørken
  3. i overført tyding: tom, innhaldslaus del av tilværet
    Døme
    • ein åndeleg ørken
Artikkelside

ørkenaktig

adjektiv

Tyding og bruk

som minner om ein ørken
Døme
  • fjella er ørkenaktige og nakne
Artikkelside

ørkenområde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

geografisk område prega av ørken
Artikkelside

ørkensand

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sand frå ein ørken
Artikkelside

ørkenlandskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

landskap prega av ørken
Artikkelside

ørkenvandring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. vandring gjennom ein ørken
  2. i overført tyding: einsformig og langvarig arbeid eller prosess
    Døme
    • opposisjonen tapte valet og måtte ut på ei ny ørkenvandring
Artikkelside

ørkenspreiing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at ein eksisterande ørken utvidar seg
Artikkelside

ørkenløpar, ørkenlaupar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fugl som heller løper enn flyg, og som lever mest i ørken- og steppestrøk i Nord-Afrika og Sørvest-Asia;
Cursorius cursor
Artikkelside

ørkendanning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at svært tørre område tørkar heilt ut og blir ørken
Artikkelside

steinørken

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ørken (1) eller øydemark med mykje stein
  2. byområde med mest berre asfalt, stein og betong, utan tre og grøntanlegg
    Døme
    • sentrum av byen var ein steinørken
Artikkelside
Side 1 av 2