Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

vinglete, vinglet

adjektiv

Opphav

av vingle

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vinglete kjøring
    • brukt som adverb:
      • gå ustøtt og vinglete
  2. som ikke kan bestemme seg;
    holdningsløs
    Eksempel
    • vinglete oppførsel

vingle

verb

Opphav

trolig beslektet med svinge (2

Betydning og bruk

  1. gå eller bevege seg ustøtt hit og dit;
    jamfør vinglete (1)
    Eksempel
    • vingle fram og tilbake;
    • vingle i fylla
  2. i overført betydning: ha problemer med å ta standpunkt;
    Eksempel
    • vingle i en sak;
    • jeg vingler mellom to alternativer
    • brukt som adjektiv:
      • et vinglende parti

viljeløs, viljelaus

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun er fullstendig viljeløs

vinglepave

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vinglete person;
jamfør pave (3)

vingler

substantiv hankjønn

Opphav

av vingle

Betydning og bruk

person som lett forandrer mening;
vinglete person
Eksempel
  • tvilere og vinglere

vinglekopp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vinglete person;

værhane

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. vindfløy (med haneform)
  2. vinglete (2) person (som skifter standpunkt etter omstendighetene);
    Eksempel
    • han var en politisk værhane

holdningsløs, holdningslaus

adjektiv

Betydning og bruk

som er uten holdning (2);
svak og vinglete
Eksempel
  • de blir beskyldt for å være holdningsløse